Med hjemmel i konkurranseloven § 3-9 b har Konkurransetilsynet gitt Skribentenes klareringstjeneste (LINO) dispensasjon fra konkurranseloven § 3-1 første ledd og § 3-4 jf. 3-1 for å kunne fastsette vederlag for bruk av opphavsrettigheter til faglitterære verk av norske skribenter for utnyttelsesmåter som ikke allerede er overdratt til produsent ved første gangs offentliggjørelse. Klareringen gjennom LINO vil kunne gi betydelige effektivitetsgevinster, sammenlignet med en situasjon der den enkelte rettighetshaver selv står for klareringen.