EU lemper på statsstøttereglene og ESA følger vanligvis etter. Da er en effektiv konkurransepolitikk viktigere enn noen gang.
Kronikken er skrevet av Hans Petter Håvås Hanson, seniorrådgiver i Konkurransetilsynet og Tina Søreide, konkurransedirektør.
– Krig er for alvorlig til å overlates til generaler, uttalte Jens Stoltenberg på NHOs årskonferanse forleden. I samme åndedrag la han til at næringslivsvirksomhet er for alvorlig til å overlates til næringslivsledere.
Stoltenbergs påminnelse er aktuell av flere grunner. For å kunne manøvrere i et internasjonalt landskap preget av krig og klimakrise må norske bedrifter være konkurransedyktige. På Konkurransetilsynets bærekraftkonferanse i høst proklamerte næringsministeren at norske bedrifter skal vinne VM i grønne og bærekraftige løsninger. For at det skal skje er det helt avgjørende at vi har en effektiv konkurransepolitikk.
Listen over selskaper som regjeringen vil gjøre til internasjonale vinnere er lang. Bedrifter som driver med havvind, batterier, hydrogen, karbonfangst- og lagring, prosessindustri og det maritime skal alle hevde seg globalt. Disse selskapene kjøper mange innsatsfaktorer innenlands. En batteriprodusent må kjøpe alt fra bank- og advokattjenester til transport og- kantineløsninger i lokale eller nasjonale markeder. Velfungerende konkurranse i leverandørmarkedene er med på å holde eksportindustriens kostnader nede, noe som gjør eksportørene mer konkurransedyktig i den internasjonale konkurransen.
Sterk innenlandsk konkurranse mellom bedriftene som vil lykkes ute er et ytterligere premiss for å sikre konkurranseevnen. På samme måte som at Brann-kvinnene aldri vil vinne Champions League uten å kunne bryne seg på god motstand i toppserien, vil bedrifter som utsettes for sterk konkurranse hjemme være bedre rustet til å ta steget ut i den store verden. Effektiv konkurranse i hjemmemarkedet presser norske bedrifter til å være kostnadseffektive og tilby mer innovative løsninger. Det kommer norske forbrukere til gode, samtidig som konkurransen hjemme lærer bedriftene å knekke koden for å bli gode ute.
Næringspolitikken her hjemme påvirkes også av utviklingen i EU. Etter at USA har skrudd opp nivået på statsstøtte til grønne næringer den siste tiden, legger Europa-kommisjonen opp til å lempe på statsstøtteregelverket. Hensikten er å styrke europeisk industri som konkurrerer mot bedrifter på den andre siden av Atlanteren. En endring av statsstøttereglene i EU vil fort føre til at EØS-landene følger etter.
Dersom man lemper på reglene for statsstøtte er det avgjørende at resten av konkurransepolitikken fungerer. God konkurranse fremmer effektiv ressursbruk. Når statsstøtten til næringslivet skyter i været, øker velfungerende konkurranse sannsynligheten for at staten får valuta for skattepengene som øses ut til statsstøtte.
For et par år siden ble nasjonale ambisjoner om å la de to store industrigigantene Siemens og Alstom slå seg sammen for å bli mer konkurransedyktig i den interregionale konkurransen, stoppet av EUs konkurransetilsyn. Årsaken var at fusjonen ville skade konkurransen innad i Europa. Dette vakte oppsikt, og i kjølvannet av fusjonsnekten ble det det fremmet noe så sjeldent som et felles tysk-fransk krav om at konkurransepolitikken i EU burde endres.
Kravet om en mindre streng fusjonskontroll for å legge til rette for at europeiske giganter skal lykkes på den globale arena har foreløpig ikke vunnet frem, nettopp fordi man innser at konkurranse i Europa både gir konkurransekraft i resten av verden og kommer europeiske forbrukere til gode.
Her hjemme vil Konkurransetilsynet fortsette å gripe inn mot konkurransebegrensende oppkjøp, slå ned på misbruk av dominerende stilling, og bekjempe karteller. I tråd med politiske føringer fortsetter tilsynet en praksis med klare konsekvenser ved alvorlige brudd på konkurranseloven, og jobber for at konsekvensene også skal nå de ansatte i bedriftene som er ansvarlige for lovbruddene. I tillegg har Konkurransetilsynet foreslått lovendringer som gjør det mulig å avhjelpe konkurranseskade også i situasjoner der de klassiske forbudene i konkurranseloven ikke kan benyttes.
Samlet sett vil dette gi en mer effektiv konkurransepolitikk. Det fører ikke bare til lavere priser for forbrukerne og bedre ressursutnyttelse, men legger også til rette for at norske bedrifter blir mer konkurransedyktig og bedre rustet til å møte neste krise.
Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 31.01.2023.