Du tror kanskje du får opp det beste tilbudet, men det er nettsidene som lurer deg.
Kronikken er skrevet av Inger Sommerfelt Ervik, seniorrådgiver i Konkurransetilsynet.
I jakten på hotellrom, sjampo eller mobiltelefon er det lett å tro at de øverste tilbudene på nettsiden er de beste. Det er ikke nødvendigvis riktig. En ny lov kan styrke konkurransen og gi deg bedre valgmuligheter.
I disse dager vurderes en ny lov som skal gjøre det lettere for forbrukere å se om bedrifter har betalt for topplassering i digitale rangeringer. Det kan styrke konkurransen og gi bedre valgmuligheter, men det krever at du som forbruker tar grep.
Fort gjort å velge dyrt og dårlig
I dagens digitale markeder er det nesten umulig å navigere uten å lene seg på rangeringer og anbefalinger. Når valgmulighetene er nærmest uendelige, fra tusenvis av produkter i en nettbutikk til hundrevis av strømavtaler, blir vurderinger, stjerner og topplister nødvendige verktøy for å orientere seg.
Dette gir digitale plattformer mye makt over valgene vi tar, og de har ofte andre interesser enn det som er best for oss som forbrukere. I mange tilfeller er det den mest betalende som har fått topplasseringen, og forbrukeren risikerer å velge noe som er dyrere eller dårligere enn nødvendig.
En undersøkelse fra danske konkurransemyndigheter viser at betalt rangering ikke bare kan gjøre det vanskeligere for kundene å ta det beste valget – i noen tilfeller kan det føre til høyere priser og dårligere produkter. Undersøkelsen viste at for hoteller som konkurrerte om å bli valgt på en plattform, var det flere ganger mer lønnsomt å betale for en høyere rangering enn å gi lavere priser til kundene.
Dropper å pusse opp hotellet
Danskene fant at i dette markedet oppstod en ond sirkel: Når én aktør betalte seg til toppen, måtte konkurrentene gjøre det samme for å henge med. Resultatet ble at stadig mer penger gikk til markedsføring og plattformbetaling, uten at hverken kjøpere eller selgere nødvendigvis kommer bedre ut av det.
I ytterste konsekvens kan slik dynamikk føre til at mindre penger blir brukt på produktforbedring. Det kan rett og slett være mer lønnsomt å kjøpe seg en topplassering enn å pusse opp hotellrommene.
Viktigste er pengene, ikke kvaliteten
Det er først og fremst plattformene selv som tjener på dette. Og jo mer de tjener, desto mer kan de bruke på å tiltrekke seg flere brukere. Når en digital plattform når en viss størrelse, blir det vanskelig for andre å konkurrere.
Disse mekanismene gjør at internett kan bli preget av plattformer som er flinke til å tjene penger, ikke plattformer som gir oss de beste tjenestene.
Dette er en dynamikk vi ser at spesielt digitale markeder kan være sårbare for, og derfor er det positivt og viktig at vi får lover som er spesialtilpasset til disse markedene.
Satse mer på kvalitet
Digitaltjenesteloven er et lovforslag som har som mål å skape tryggere og mer rettferdige digitale markeder.
Loven skal stramme inn hvordan selskaper kan oppføre seg på internett. Blant annet blir det nå et krav om at plattformer som bruker anbefalingssystemer, må være åpne om hvordan disse fungerer. De må forklare hvilke kriterier som styrer rekkefølgen i en rangert liste, og brukerne skal få mulighet til å justere hvilke kriterier de ønsker å rangere etter. Det gir forbrukerne mulighet til å bruke kjøpermakten til å påvirke markedet til å satse mer på kvalitet og lave priser. Selv om det er en lang vei å gå, er dette et viktig skritt i riktig retning mot sunnere konkurranse.
Men dette krever at vi som forbrukere følger opp. Det er kun dersom vi har et aktivt forhold til hvilke rangeringer vi bruker, at vi kan påvirke markedene.
Så neste gang du får muligheten til å endre rekkefølgen på en anbefalingsliste – bruk den. Det er et lite klikk for deg, men et viktig steg mot et digitalt marked som er bedre for forbrukere.
Kronikken ble publisert i Nettavisen 09.10.2025.