Det er behov for å endre reguleringen av inkasso, slik at forbrukerne kan nyte godt av automatisering og derigjennom store kostnadsbesparelser hos inkassoselskapene. Inkassobransjens høye inntjening og bruk av urimelige høye gebyr ved inndriving av småbeløp har fått mye spalteplass den siste tiden.
Av: Martin Wessel og Line Halvorsen Hamre, Konkurransetilsynet.
Med dagens regulering er det lovfestede maksimalsatser for hvor mye inkassoselskapene kan ta i gebyr fra dem som skylder penger. Det er blitt hevdet fra flere hold, blant annet på lederplass i Aftenposten 21. januar 2019, at maksimalsatsene for inkasso må reduseres.
Kreditor kan utnytte konkurranse
I motsetning til det en får inntrykk av, er det på ett vis konkurranse mellom inkassoselskapene. De som har utestående beløp (kreditor), velger hvem som skal kreve inn disse pengene.
Slik sett kan for eksempel banker som har utestående beløp hos noen kunder utlyse en konkurranse mellom inkassoselskapene om hvem som skal innkreve beløpet. Kreditor kan således utnytte konkurransemekanismer for å oppnå gode betingelser for seg selv i valg av inkassoselskap.
Problemet er at denne konkurransen ikke er til noen som helst hjelp for dem som betaler for denne tjenesten, det vil si de som er skyldnere og må betale skyhøye gebyr ved innkreving av penger. Kreditor er opptatt av å få innkrevd pengene til en lav pris. De inngår en avtale med inkassoselskapet, men ser ikke noe til det gebyret som inkassoselskapet krever fra oss kunder. Det er altså inkassoselskapet som tjener penger på skyldneren, ikke kreditor.
Maksimalsatsene utnyttes til fulle
For å bøte på dette problemet har myndighetene innført maksimalsatser på gebyr som inkassoselskaper kan innkreve fra skyldnere. Inkassoselskapene har imidlertid ikke noe press på seg når de setter gebyret til skyldnerne. Ikke uventet, ser vi at maksimalsatsene svært ofte utnyttes til det fulle. Denne reguleringen er dårlig tilpasset dagens virkelighet. Den tar ikke hensyn til at inkassobransjen har vært gjenstand for massiv automatisering og effektivisering siden reguleringen trådte i kraft på slutten av 80-tallet. Dette illustrerer de store utfordringene med å regulere en næring der det skjer store endringer, i dette tilfelle automatisering og kostnadskutt. I beste fall vil det bli et etterslep, da myndighetenes vurderinger nødvendigvis vil skje i etterkant av utviklingen. Dersom ikke dagens regulering endres, vedvarer trolig dagens situasjon hvor reduserte kostnader hos inkassoselskapene ikke gjenspeiles i inkassosatsene som faktureres norske forbrukere.
Et alternativ for lavere gebyrer
Vi mener tiden er inne for å vurdere et alternativ til dagens regulering som vil kunne gi lavere inkassogebyrer til dem som skylder penger. I stedet for lovfestede maksimalsatser for inkassoselskapene, kan kreditor pålegges av myndighetene selv å betale en bestemt prosentandel av inkassogebyret, eksempelvis 10 prosent. Dette vil gi incentiver for kreditor til å velge et inkassoselskap med lavere gebyrer, noe som også vil være til fordel for forbrukerne. For å ta et eksempel: En bank (kreditor) har valget mellom å inngå avtale med inkassoselskap A, som tar et gebyr fra forbruker på 400 kroner, og inkassoselskap B, som tar et gebyr fra forbruker på 300 kroner. Siden banken må betale 10 prosent av gebyrene, vil det være mest lønnsomt for banken å velge selskap B som har det laveste gebyret. På denne måten forenes interessene til kreditor og forbruker; begge er tjent med det laveste inkassogebyret. I en slik situasjon vil inkassoselskapene i konkurransen om å inngå avtaler med kreditor, også konkurrere om størrelsen på inkassogebyrene, til det beste for norske forbrukere.
Sammenfallende interesse
Regjeringen har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal se på ulike problemstillinger knyttet til inkassoloven og inkassoforskriften. En videreføring av dagens maksimalsatsregulering vil være et lite treffsikkert virkemiddel for å sikre forbrukerne lavere inkassosatser i fremtiden. Utvalget bør derfor vurdere alternative virkemidler, der kreditor får sammenfallende interesse med forbrukerne om lavere inkassogebyrer. Ved å pålegge kreditor å måtte betale en bestemt prosentandel av regningen, vil kreditor ha incentiver til å velge inkassoselskap med lavest mulig satser. Inkassoselskapene
vil på sin side ha incentiver til å overføre kostnadsreduksjoner til kundene ved å tilby lavere gebyrer. På den måten kan regulering og konkurranse gå hånd i hånd, til fordel for de av oss som har havnet i en sårbar situasjon der vi i dag blir pålagt store gebyrer for å betale gjelden vår.
Innlegget stod på trykk i Aftenposten 7. februar 2019.