Kronikk: Priskutt og motstand i fondsbransjen

Konkurrenter kritiserer og gir motstand når noen utfordrer forretningsmodellene i en bransje, men de må ikke havne på kant med konkurranseloven. La oss se på det som skjedde i fondsbransjen i høst.

Skrevet av Cathrine Evertsen, seniorrådgiver, og Gjermund Nese, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet

I fondsmarkedet utfordres bransjens bruk av returprovisjoner av flere aktører som ønsker å heller tilby kundene lavere priser. Dette er konkurranse i praksis, og den må få lov å spille seg ut fritt til det beste for forbrukerne.

I dag er det vanlig at fondsdistributører mottar et vederlag – returprovisjon eller «kick back» – fra fondsleverandørene. Enkeltaktører utfordrer denne praksisen ved å la returprovisjonen komme kundene til gode gjennom lavere priser, i stedet for å beholde den selv, leste vi i DN i høst: «Da Sbanken kuttet prisen på over 400 fond skapte det sterke reaksjoner i fondsbransjen. Forvaltningsgiganten KLP ser seg nødt til å selv svare med priskutt.» (DN 14. september)

Dette illustrerer hvordan sunn konkurranse skal virke.

De som bør juble aller høyest, er norske fondskunder, som forhåpentlig kan se frem til lavere priser. Forbrukerne er de store vinnerne når konkurransen i ulike markeder får utspille seg på en sunn måte. Resultatet er at selskapene kappes om å tilby best mulig produkter til lavest mulig pris.

Konkurranseloven setter rammene for hvordan aktørene i et marked kan opptre for å sikre at ikke enkeltaktører eller grupperinger av aktører faller for fristelsen til å legge hindringer i veien for økt konkurranse. Nyheter som den om tilspisset konkurranse i fondsmarkedet gjør oss ekstra oppmerksom på hvordan aktørene i markedet opptrer.

Når enkeltaktører utfordrer etablerte forretningsmodeller i en bransje, vil det ofte føre til motstand og kritikk fra konkurrentene. Det er en rasjonell reaksjon fra aktører som frykter at den økte konkurransen vil redusere deres lønnsomhet. De må imidlertid trå varsom for ikke å havne på kant med konkurranseloven.

Den enkelte aktør står i utgangspunktet fritt til å selvstendig velge hvordan den vil opptre i konkurransen om kundene. Unntaket er dersom det er en aktør som har en såkalt dominerende stilling i markedet. Dominerende aktører har et særlig ansvar for å opptre på en måte som ikke hindrer konkurransen.

Ulike aktører i fondsmarkedet velger forskjellige strategier som respons på Sbankens konkurransefremstøt. Mens KLP svarer med å redusere sine priser, fremgår det at en annen fondsforvalter stenger for distribusjon til nye kunder gjennom Sbanken. Dette representerer ulike måter å møte konkurransen på.

Å stenge for distribusjon er ikke nødvendigvis i strid med konkurranseloven, så lenge beslutningen er tatt på egen hånd.

Velfungerende konkurranse er avhengig av at aktørene i markedet opptrer på selvstendig grunnlag. Det aktørene i bransjen må være særlig oppmerksom på fremover, er at de ikke faller for fristelsen til å snakke sammen om hva som vil være den beste responsen på det som skjer i markedet. Konkurransebegrensende samarbeid i strid med konkurranseloven straffes strengt med høye gebyrer.

Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 10. desember 2019.

1783
Portrettbilde av Gjermund Nese, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet.
Gjermund Nese, avdelingsdirektør

Ønsker du e-postvarsel om nyheter fra Konkurransetilsynet? Klikk her >>