Det bør ikke være en nyhet i seg selv at Konkurransetilsynet velger å legge bort en fusjonssak, etter at det er varslet om mulig inngrep.
Skrevet av konkurransedirektør Lars Sørgard
Konkurransetilsynet sa til slutt ja til fusjonen mellom Bjørn Rune Gjelstens Sport 1 og Olav Nils Sundes Gresvig (Intersport, G-sport og G-Max). Det nye konsernet Sport Holding blir landets største sportsbutikk-kjede. Vis mer
Konkurransetilsynet mottar om lag 100 meldinger årlig om fusjoner og oppkjøp. Vi bestreber oss på å behandle hver melding så raskt som mulig. 96 prosent av de meldte fusjonene legges bort før det er gått 25 virkedager, og i snitt blir disse lagt bort etter ca. 10 virkedager.
I de resterende sakene finner vi at det er grunn til bekymring. Vi frykter mulig konkurranseskade, noe som i siste omgang går ut over forbrukerne.
Disse sakene krever en nærmere vurdering før Konkurransetilsynet kan konkludere om det er grunnlag for å gripe inn eller ikke. I 1–2 av disse sakene er det ikke grunnlag for å gripe inn, og vi avslutter da vår saksbehandling.
Det er stor variasjon i hvor omfattende undersøkelser som er nødvendig før saken eventuelt kan legges bort. I noen tilfeller har fusjoner og oppkjøp blitt lagt bort helt opp til fristen for et endelig vedtak, det vil si ca. 20 uker etter melding.
I de gjenstående sakene, om lag 2–3 saker i snitt hvert år, ender det med inngrep. Det kan bety at vi nedlegger forbud, slik vi har gjort i for eksempel fergemarkedet og pizzamarkedet og nå sist i markedet for offshore innkvartering. Eller det kan bety at fusjonen eller oppkjøpet godkjennes på vilkår, for eksempel å selge ut deler av virksomheten slik tilfellet var med Tieto/Evry-fusjonen ganske nylig.
Fusjonen mellom Gresvig og Sport1 er et eksempel på en fusjon som krevde grundige vurderinger.
Grunnen var at vi fryktet dette kunne bety at man gikk fra 3 til 2 store aktører i det norske markedet for sportsutstyr. Dette er et viktig marked for forbrukerne, og en eventuell konkurranseskade kunne dermed ha stor negativ innvirkning på norske forbrukere.
Som kjent ble Gresvig-konsernet, én av de tre store aktørene i markedet, slått konkurs. Det kunne tale for at man hadde gått fra tre til to aktører uansett i dette markedet, da Gresvig allerede hadde forlatt markedet. Det som imidlertid skjedde var at Gresvigs tidligere eier O.N. Sunde sammen med eieren av Sport 1 kjøpte store deler av konkursboet. Dette betød at store deler av virksomheten til det konkursrammede Gresvig fusjonerte med en av de to andre store aktørene i dette markedet.
En sentral problemstilling i saken var om noen ville drevet virksomheten til Gresvig videre dersom fusjonen ikke hadde skjedd. I så fall kunne et forbud mot fusjonen ført til at det forble tre store aktører i dette markedet.
Det var krevende vurderinger å foreta.
På tidspunktet for såkalt 70 dagers varsel var det vår foreløpige vurdering at fusjonen ville føre til konkurranseskade. Da følger vi de prosessuelle reglene som gjelder for fusjonskontrollen.
Vi sender et omfattende skriftlig varsel om inngrep som begrunner våre foreløpige vurderinger. Partene fikk da, slik reglene tilsier i denne saken som i andre saker, anledning til å sende inn sitt tilsvar innen den pålagte fristen. Etter varselet fikk vi også nye opplysninger fra bostyret, både gjennom brev og gjennom et møte.
Dessuten innhentet vi ytterligere informasjon fra flere av markedsaktørene etter at varselet var sendt. Hele poenget med denne type prosessuelle regler er at partene skal få mulighet til å imøtegå tilsynets foreløpige vurderinger slik at vi har et best mulig grunnlag for å ta en endelig beslutning. I denne saken kom partenes advokater med sterk kritikk av både vår saksbehandling og vår analyse. Det er ikke uvanlig at vi får kritikk fra partene og deres representanter, både i de saker som ender med inngrep og de som avsluttes uten inngrep. Advokater og andre representanter utfordrer våre vurderinger, og bidrar til å opplyse saken før vi tar en endelig beslutning.
I denne saken, som i alle saker, foretar vi etter tilsvar en vurdering av om vi har grunnlag for å gripe inn. I reportasjen i E24 fremstilles det nærmest som en nyhet at vi endret oppfatning fra varselet, og at vi dermed ga etter for press. Vi er opptatt av å ta en riktig beslutning. Det betyr at vi enten sier ja eller nei til fusjonen etter at vi har mottatt partenes tilsvar på vårt varsel, og vurdert dette og saken for øvrig. Så snart vi kom til at det ikke var grunnlag for inngrep, informerte vi partene om at saken ble avsluttet.
Innlegget ble publisert av E24, Aftenposten og Bergens Tidende 29. september 2020.