Kronikk: Kommunal sløsing med søppel?

Kommunene bør tenke seg om før de bygger egne avfallsanlegg. Konkurranseutsetting kan gi bedre løsninger.

Av konkurransedirektør Lars Sørgard, og rådgiver Eivind Campbell Lillesveen.

Norske kommuner har et ansvar for å sørge for at husholdningsavfallet samles inn og behandles. En rekke kommuner har løst oppgaven med å behandle avfallet ved å investere i egne forbrenningsanlegg. En slik løsning høres vel og bra ut. Problemet er at dette alternativet i mange tilfeller har vist seg å være dyrt for innbyggerne, og i tillegg lite miljøvennlig.

I dag handler ikke kommunenes valg om bygging av nye forbrenningsanlegg, men om det skal foretas investeringer knyttet til for eksempel biogassanlegg, infrastruktur og gjenvinningsinstallasjoner.

Da kommer kommunene igjen i en situasjon der viktige veivalg skal besluttes.

Hvorvidt kommunen selv skal gjøre jobben eller bruke markedet, vil selvsagt avhenge av hva som er alternativet. På beslutningstidspunktet bør kommunen undersøke muligheten for at andre enn de selv kan utføre oppgaven.

En del kommuner har sjekket ut et slikt alternativ, for eksempel kommunene som er eiere av Haugaland Interkommunale Miljøverk (HIM). De fikk pristilbud fra både BIR (Bergen Interkommunale Renovasjon) og Sverige for mottak av avfallet. De svenske prisene var flere hundre kroner billigere per tonn enn BIRs pris.

Dette er betydelige besparelser i et marked der gjennomsnittspris på behandling av husholdningsavfall ligger mellom 400 og 800 kroner per tonn. I tillegg viste det seg at eksport var det mest miljøvennlige valget.

Lignende tilfeller finnes over hele landet. På den andre siden viser studier at innbyggere i kommuner som har bygget egne forbrenningsanlegg betaler langt over markedspris for avfallsbehandlingen.

Dette er et eksempel på at bruk av markedet kan gi store besparelser, og er et av flere momenter de nordiske konkurransemyndighetene peker på i en ny felles rapport om avfallssektoren. I rapporten beskriver landene hvordan avfallsmarkedet er i stor endring, og at konkurranse er et nødvendig virkemiddel for å oppnå mål fremover.

Konkurranseutsetting er ikke noe mål i seg selv, men vil i mange tilfeller være et egnet virkemiddel for å oppnå bedre løsninger.

For at kommunene skal oppnå best mulig vilkår er det også helt sentralt at det legges til rette for at konkurransen i markedet fungerer. I dag eksporteres en betydelig andel av norsk avfall, særlig til Sverige. Handel over landegrensene er en viktig del av ethvert velfungerende råvaremarked, og det gjelder like fullt for avfall.

Det bør derfor iverksettes tiltak for å redusere handelsbarrierer.

Det kan også gjøres mer for å legge til rette for at kommunene kan bruke anbudskonkurranser. Det bør blant annet satses på solide fagmiljøer på innkjøpssiden, gode sentrale støttefunksjoner, samt på utstrakt samarbeid kommunene imellom for å øke sannsynligheten for gode kontrakter.

Det er få ting som er dyrere enn en dårlig anbudsprosess.

I hvilken grad kommunene velger å konkurranseutsette avfallsbehandlingen, vil også påvirke muligheten for innovasjon. Ambisiøse nye gjenvinningsmål og råvaremangel forutsetter nytenkning og mer effektive løsninger. Konkurranse er et velprøvd virkemiddel for å drive frem ny teknologi på en effektiv måte, og vil være helt nødvendig for å oppnå det grønne skiftet.

Kommunenes valg av løsninger i avfallssektoren har avgjørende betydning for innbyggernes kostnader og overgangen til det grønne skiftet. Det er derfor viktig at kommunene nøye vurderer hvilke alternativer markedet kan tilby før de velger å investere i egne anlegg.

 

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 23. februar 2016.

1209
Portrettbilde av Eivind Lillesveen i Konkurransetilsynet.
Eivind Lillesveen, Konkurransetilsynet.