Konkurransekriminalitet: En av tre bedriftsledere mener det skjer ulovlig samarbeid i egen bransje

En undersøkelse blant bedriftsledere viser at det er en utbredt oppfatning av at det foregår ulovlig samarbeid i Norge. Tilsynet intensiverer nå jakten på karteller.

– Det er gledelig at 70 prosent av de spurte i undersøkelsen mener det ikke foregår ulovlig samarbeid i egen bransje. Samtidig er det bekymringsfullt at så mange som nesten tredjedelen av norske bedriftsledere opplever at det skjer ulovlig samarbeid i egen bransje, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.

På spørsmål om hvilke lovbrudd som de mener begås, kommer prissamarbeid, informasjonsutveksling og markedsdeling høyest opp på listen til bedriftene.

Kartellavdekking prioritert
Konkurransetilsynets samfunnsoppdrag er å fremme konkurranse som er til fordel for næringsliv og forbrukere. Avdekking av ulovlig samarbeid er en prioritert del av dette samfunnsoppdraget.

– Her er det store summer som tas fra samfunnets felleskasse fordi ulovlig samarbeid fører til høyere priser og dårligere utvalg. Vi kaller dette konkurransekriminalitet, og dette er et stort samfunnsproblem som rammer forbrukerne, sier Sørgard.

Tilbakemeldingene fra bedriftene bekrefter at tilsynets arbeid med å avdekke karteller er viktig og må fortsette.

– Ulovlig samarbeid er et grovt brudd på konkurranseloven, og tilsynet vil nå intensivere jakten på karteller, sier Sørgard.

Høyner innsatsen mot konkurransekriminalitet
Tilsynet utvider verktøykassen for å avdekke konkurransekriminalitet blant annet gjennom spisset kartellscreening og styrking av etterforskningsavdelingen.

– Kartellscreening betyr systematisering av anbudsdata fra utvalgte markedsområder på jakt etter tegn på eksempelvis prissamarbeid og markedsdeling. Etter påske kommer en ny etterforskningsdirektør med erfaring fra politiet på plass, og vi kommer til å utvide kapasitet og kompetanse på taktisk etterforskning den nærmeste tiden. I tillegg får vi på plass flere jurister. Å ta del i det etablerte A-krim samarbeidet er også en mulighet vi vurderer, sier Sørgard.

Konkurransetilsynet har allerede en egen EXIT-gruppe som jobber systematisk opp mot å innhente tips og markedsinformasjon både fra privatpersoner og bedrifter. Samtidig viser undersøkelsen at norske bedrifter kjenner godt til tipsordningen, og statistikken viser en jevn strøm av tips inn til Konkurransetilsynet.

– Det er svært gledelig at hele 77 prosent av bedriftslederne kjenner til at de kan tipse oss om mulige brudd på konkurranseloven – og også at man kan være anonym. Hvert år får vi inn over 200 tips. I tillegg til våre egne undersøkelser, er tips en viktig kilde til å kunne avdekke konkurransekriminalitet, sier Sørgard.

Omdømmetap, gebyr og fengsel
Ulovlig samarbeid kan gi høye gebyr til selskapene, og i de groveste tilfellene også fengselsstraff. Siden 2008 har det vært gitt bøter for 197 millioner kroner til norske bedrifter. I tillegg kommer tap av omdømme som bedriftene selv mener er den viktigste grunnen til å holde seg på rett side av loven. Svært overraskende er det at de spurte er minst redd for fengselsstraff.

–Vi ser at 80 prosent av bedriftslederne mener omdømmetap er den viktigste grunnen til å unngå konkurransekriminalitet. Vi vet også fra undersøkelsen at mange ulovlige avtaler enten blir skrinlagt, endret eller avsluttet som en følge av konkurranseloven og tilsynets håndheving av denne, sier Sørgard.

Amnesti kan være veien ut av ulovlig samarbeid
For bedrifter som er involvert i ulovlig samarbeid er å søke amnesti en utvei som gjør at man helt eller delvis kan slippe både bøter til selskapet og slipper personlig straff.

– Den som kommer først til tilsynet og legger alle kortene på bordet, går fri. Dessverre ser vi at kun 3 prosent av norske bedriftsledere kjenner godt til denne ordningen, og over halvparten kjenner ikke til den i det hele tatt. Her tror vi at flere bedrifter som er involvert i ulovlig samarbeid vil kontakte oss om amnesti når de samtidig vet at vi nå intensiverer jakten på karteller, sier Sørgard.