Konkurranselovbrudd bør gi personlige konsekvenser

Et nytt forslag kan gi flere personlige konsekvenser for enkeltpersoner og ledere som har brutt konkurranseloven. Konkurransetilsynet støtter endringene, som innebærer at tilsynet kan ilegge personlige gebyrer og ledelseskarantene.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har på høring en utredning av professor Jon Petter Rui. Den foreslår å gi Konkurransetilsynet mulighet til å ilegge enkeltpersoner overtredelsesgebyr og ledelseskarantene i forbindelse med brudd på konkurranseloven. Samtidig foreslås det å fjerne den laveste formen for fengselsstraff på inntil tre år, men opprettholde den øvre rammen på seks år for grov konkurransekriminalitet.

Konkurransetilsynet er gjennomgående positiv til endringene som er foreslått.

– For bedrifter er det mye å tjene på konkurransekriminalitet. Men det er dessverre ikke tilstrekkelig å ha sanksjoner bare rettet mot bedrifter. Det er alltid mennesker som står bak konkurranselovbrudd, og det er derfor av avgjørende betydning at også enkeltindividider opplever en risiko forbundet med brudd på konkurranseloven, sier konkurransedirektør Tina Søreide.

Konkurransetilsynet er enig i at det bør innføres en ny bestemmelse i konkurranseloven som gir tilsynet hjemmel til å ilegge enkeltpersoner overtredelsesgebyr. I dag har tilsynet bare mulighet til å ilegge bedrifter overtredelsesgebyr. Å innføre en slik sanksjonsmulighet overfor ansvarlige enkeltpersoner vil styrke deres tilbøyelighet til å sikre etterlevelse av regelverket og slik støtte opp under formålet med konkurranseloven.

Når det gjelder de strafferettslige bestemmelsene som finnes i dag, er det slik at ingen enkeltpersoner har blitt dømt for overtredelser av konkurranseloven siden 2004, selv om loven gir mulighet for fengsel. Dette kan dermed lett oppfattes som en lite aktuell og «sovende» sanksjonsform. Tilsynet støtter forslaget om å holde åpen muligheten for strafferettslig påtaleprosess og fengselsstraff på inntil seks år i de groveste tilfellene av ulovlig samarbeid (konkurranseloven § 10). Når det gjelder mindre grove brudd på konkurransereglene, kan den strafferettslige hjemmelen oppheves fordi det da vil være mer aktuelt med en sivilrettslig reaksjon fra Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet mener også at det er behov for en ny bestemmelse som gir mulighet til å ilegge den øverste ledelsen i et foretak, for eksempel en administrerende direktør, ledelseskarantene. Dette vil være aktuelt dersom brudd på konkurranseloven fører til at vedkommende blir vurdert uskikket til å være leder fremover i tid. En slik reaksjonsform gir andre konsekvenser enn det rent økonomiske. Dermed vil dette kunne påvirke lederes insentiver på en noe annen måte enn risikoen for et overtredelsesgebyr.

– Konkurransetilsynet mener det er behov for begge disse reaksjonsformene i konkurranseloven, både overtredelsesgebyrer til enkeltpersoner og ledelseskarantene, i tillegg til fengselsstraff for de groveste tilfellene av ulovlig samarbeid. Lignende bestemmelser finnes blant annet i Storbritannia og Sverige, men også i annen lovgivning i norsk rett, som for eksempel i finansregulatorisk lovgivning, poengterer Søreide.

Hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr og ledelseskarantene for enkeltpersoner reiser imidlertid en del praktiske utfordringer, som ikke er berørt i full bredde i utredningen. Konkurransetilsynet mener flere problemstillinger må sees nærmere på. Dette gjelder blant annet hvilke saker bestemmelsen skal gjelde for, hvilke kriterier som skal brukes for å ilegge ledelseskarantene, forholdet til lempningsinstituttet og flere spørsmål knyttet til saksbehandling og prosess.

Les Konkurransetilsynets høringssvar her.