I DN 5. oktober advarer Helge Rønning og Tore Slaatta mot det de kaller tilfeldige konkurranseideologiske utspill fra Konkurransetilsynet om bokmarkedet. Bakgrunnen er tilsynets varsel om gebyrer til fire norske forlag for å utveksle informasjon om fremtidige priser. Denne informasjonsutvekslingen har skjedd via abonnementet Mentor Forlag, en spesifikk del av Bokbasen.
Rønning og Slaatta omtaler to helt forskjellige problemstillinger. Det ene er bokavtalen, hvor bransjen har fått unntak fra konkurransereglene. Sentralt i denne avtalen er hvert enkelt forlags mulighet til å sette pris på egne bøker ut til kundene gjennom at bokhandlerne må følge forlagets pris i en viss periode. Når denne avtalen skal fornyes, blir Konkurransetilsynet bedt om å uttale seg.
Vi har i lang tid sagt at bokavtalen er uheldig for norske bokkunder, og vårt råd har vært at bokavtalen bør avvikles. Rønning og Slaatta har et annet syn og synes å være av den oppfatning at norske bøker ikke er dyre og heller ikke bør bli billigere.
Det andre er bransjens overholdelse av konkurransereglene, aktualisert ved tilsynets pågående etterforskningssak som omhandler ett av abonnementene i Bokbasen. Bokavtalen regulerer forholdet mellom forlag og bokhandlere. Men forholdet mellom konkurrenter, for eksempel mellom forlag, er ikke en del av bokavtalen. Da gjelder konkurransereglene, på lik linje som i alle andre næringer. Det betyr for eksempel at ulike former for kontakt om konkurransesensitiv informasjon kan være et brudd på konkurransereglene.
Når Konkurransetilsynet håndhever konkurransereglene, i denne næringen og i andre næringer, er det ikke rom for det Rønning og Slaatta kaller tilfeldige konkurranseideologiske utspill fra vår side. Vi forholder oss til regelverket og både nasjonal- og EU/EØS-praksis. Det gir omfattende veiledning om hva som er brudd på konkurransereglene.
Rønning og Slaatta beklager seg også over at de ikke får innsyn «i bakgrunnsdokumentet som ligger bak Konkurransetilsynets pressemelding» om den nye saken. Saken som omhandler deler av Bokbasen, er et varsel og altså ikke en endelig beslutning.
Tilsynet har varslet fire forlag om at det vurderer å ilegge dem gebyrer for overtredelse av konkurranselovens forbud mot ulovlig samarbeid. Nå har partene fått frem til 24. november med å gi et tilsvar. Partenes tilsvar vil bli grundig vurdert før Konkurransetilsynet tar endelig stilling til om det skal fattes et vedtak. I denne fasen av våre saker, med mulig brudd på konkurransereglene, er vi tilbakeholdne med å diskutere saken i det offentlige rom.
Dette er bakgrunnen for at ingen andre enn de involverte selskapene får tilgang til tilsynets varsel på dette stadiet i saken – på samme måte som i lignende saker i andre markeder. Dersom saken ender med et vedtak, vil det imidlertid lages en offentlig versjon av vedtaket som alle som ønsker kan få lese.
Det er problematisk at Rønning og Slaatta blander sammen bokavtalen med bokbransjens overholdelse av konkurransereglene. Vi registrerer at de har et annet syn enn oss hva angår om det bør gis unntak fra konkurransereglene i form av en bokavtale. Det har de selvsagt sin fulle rett til. Straks en er utenfor bokavtalen, må imidlertid denne næringen som alle andre næringer forholde seg til gjeldende konkurranselovgivning. Da er det ikke rom for subjektive synspunkter, for eksempel det syn at en mener at bøker er passelig dyre i Norge, når en skal konkludere hvorvidt konkurransereglene er brutt.
Bokleserne har krav på samme beskyttelse som forbrukerne i andre markeder og Konkurransetilsynet håndhever derfor konkurranseloven på tilsvarende måte som i andre markeder når man avdekker lovbrudd.