Konkurransepodden: Har Norge for streng fusjonskontroll?

Hvert år blir et stort antall fusjoner og oppkjøp meldt til Konkurransetilsynet. Hva er det som avgjør om to selskap får lov til å slå seg sammen? I Konkurransepodden får du høre hva slags vurderinger som ligger bak tilsynets avgjørelser. Hva er det for eksempel tilsynet ser på når DNB vil kjøpe Sbanken?

I denne episoden forklarer konkurransedirektør Lars Sørgard hvorfor noen fusjoner blir godkjent og noen ikke.

– Fusjonssaker krever en omfattende analyse, der vi på kort tid må sette oss inn i det konkrete markedet og graden av konkurranse mellom selskapene. Det vi må vurdere er hvorvidt fusjonen eller oppkjøpet skader den fremtidige konkurransen. Det er også avgjørende for å si ja til en fusjon at forbrukerne ikke kommer dårligere ut, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.

Hvert år blir om lag 100 fusjoner og oppkjøp meldt til tilsynet. Alle bedrifter over en viss størrelse har plikt til å melde fra til Konkurransetilsynet dersom de slår seg sammen med andre i en fusjon. De må også melde fra om oppkjøp eller avtaler som gjør at de får kontroll over andre selskaper. Blant sakene tilsynet jobber med for tiden er DNBs planlagte oppkjøp av Sbanken.

– Konkurransetilsynets oppgave er å vurdere om konkurransen i et marked blir skadelidende som følge av en fusjon. I bankmarkedet ser vi blant annet på hvorvidt boliglånsrentene vil øke, og om det blir høyere gebyrer knyttet til banktjenester eller fondssparing som følge av oppkjøpet. Dersom vi kommer til at dette er mulige konsekvenser har vi mulighet til å stoppe oppkjøpet, sier direktør ved avdeling for finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet, Gjermund Nese.

95 prosent av alle fusjoner avklares før det har gått 25 dager. Konkurransetilsynet jobber for at avgjørelsene skal skje raskt i den grad det er mulig. Hver gang tilsynet får melding om et stort oppkjøp eller fusjon opprettes et team, bestående av både jurister og økonomer, som analyserer saken nøye.

– Dersom to konkurrenter slår seg sammen kan det i verste fall føre til at vi forbrukere får et dårligere tilbud. En fusjon kan føre til at selskapene avlyser konkurransen seg imellom. Det kan gi ringvirkninger for hele markedet, i form av dårligere tilbud og høyere priser til forbrukerne, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.

I denne episoden forklarer også økonom Magnus Friis Reitan hvorfor EU endte opp med å godkjenne Googles oppkjøp av teknologiselskapet Fitbit.

Du kan høre Konkurransepodden i Acast >>

Du kan også høre podcasten i Itunes, Spotify eller der du foretrekker å høre podcast.