Frustrasjon over høye strømpriser har ført til krav om makspris på strøm. I ny episode av Konkurransepodden forklarer vi hvordan en makspris ville gjort situasjonen enda verre for oss strømkunder, og gitt oss høyere strømregning på sikt. Det finnes langt bedre måter å hjelpe forbrukere og næringsliv på.
Økonom Inger Sommerfelt Ervik forklarer hvordan det å sette en makspris på strøm kan løse utfordringene med høye priser på kort sikt, men gi noen svært uheldige virkninger på lang sikt.
– Det er lett å glemme at vi de siste somrene har hatt svært lave strømpriser. Med en makspris vil vi ikke kunne nyte godt av periodene med lave priser. Men det mest kritiske er at det kan svekke forsyningssikkerheten. En makspris kan gjøre det ulønnsomt for strømselskapene å selge strømavtaler til oss forbrukere. Da kan det gå som i Storbritannia, der flere strømselskaper nå står i fare for å gå konkurs, noe som i verste fall kan føre til at forbrukere mister strømmen, sier Inger Sommerfelt Ervik.
Konkurser ville gitt færre strømselskaper og dermed svekket konkurranse og høyere strømpriser. Kunstig lave priser ville heller ikke ført til at folk sparer på strømmen, noe som er dårlig nytt for den grønne omstillingen. Det finnes bedre måter å hjelpe både husholdninger og bedrifter på, forklarer Ervik.
-I vinter har vi hatt en strømstøtte knyttet til strømregningen. En annen løsning kunne være å gi en pengeoverføring direkte til bedrifter eller husholdningene, som ikke avhenger av forbruk. Dette vil treffe og hjelpe de som trenger det, uten at vi risikerer å påvirke forsyningssikkerheten eller konkurransen i markedet, sier Ervik.
Det er på kraftproduksjonsleddet at prisene nå er høye. Det har flere årsaker, blant annet lite vann i magasinene og skyhøye priser på gass og CO2.
Konkurransetilsynet følger nøye med på konkurransesituasjonen både i kraftproduksjonsleddet, sluttbrukermarkedet og blant nettselskapene som frakter strømmen hjem til oss forbrukere.
På kraftproduksjonsleddet har tilsynet blant annet pålagt flere av de største produsentene en særskilt opplysningsplikt. Det vil si at de må gi beskjed til tilsynet om alle oppkjøp i markedet. Det kan hindre at konkurransen begrenses og at det blir færre uavhengige aktører.
-I det såkalte sluttbrukermarkedet ligger alt til rette for god konkurranse, fordi det finnes mange selskaper som selger strømavtaler. Selv om det ikke er strømselskapene som er skyld i dagens høye strømpriser er det flere utfordringer også i dette markedet. Det er for eksempel altfor vanskelig for forbrukerne å skjønne de ulike strømavtalene. Konkurransetilsynet støtter tiltak som kan gjøre det lettere for strømkundene å orientere seg i markedet, sier Marita Skjæveland.
Du kan høre Konkurransepodden i Acast. Du kan også høre podcasten i Itunes, Spotify eller der du foretrekker å høre podcast.