– Når regjeringen nå skal se nærmere på hva som er viktige etableringshindringer i dagligvaremarkedene kan det gi mulighet for nyetableringer på sikt. Konkurransetilsynet vil parallelt med dette fortsette sin aktive håndheving av konkurranseloven i dette markedet, og ha særlig fokus på konkurransen blant de aktørene som allerede er i markedet, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.
– De foreslåtte tiltakene utfyller hverandre på en veldig god måte, sier Sørgard.
Opplysningsplikt
Konkurransetilsynet utvider den særlige opplysningsplikten som i dag kun gjelder Norgesgruppen til å gjelde alle dagligvarekjedene. Dette innebærer at dagligvarekjedene skal opplyse tilsynet om alle fusjoner og oppkjøp selv om de i utgangspunktet er under omsetningsgrensen for å måtte meldes til tilsynet. Når denne opplysningsplikten innføres vil tilsynet samtidig fjerne meldeplikten for kjedenes avtaler med leverandørene, som disse har vært pålagt siden 2006.
– Det vi oppnår med å utvide opplysningsplikten til alle kjedene er å få en komplett oversikt over endringer i verdikjeden som dagligvarekjedene inngår i, slik at vi kan stoppe fusjoner og oppkjøp som ikke er til forbrukernes beste. I dagligvaremarkedet er den lokale konkurransen sentral, derfor er det viktig å vurdere også mindre oppkjøp og fusjoner som kan påvirke konkurransesituasjonen lokalt, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen.
Fra 1. juli 2016 endres konkurranseloven slik at forbrukernes beste blir målestokken ved vurderinger av fusjoner og oppkjøp.
Informasjonsutveksling mellom kjedene
Tilsynet vil også kartlegge informasjonsutveksling mellom dagligvarekjedene.
– Koordinering mellom konkurrenter er et konkurranseproblem tilsynet lenge har vært opptatt av i dagligvaremarkedet. Koordinering uten eksplisitt samarbeid oppstår typisk i et marked med få aktører. Vi vil nå gå dypere inn i hvordan kjedene bruker informasjon fra bl.a. prisjegere og analysebyrå som Nielsen Norge, og vurdere om dette øker faren for koordinering, sier Gabrielsen.