Det kan bli kostbart på lang sikt for norsk økonomi hvis koronakrisen fører til at nære konkurrenter slår seg sammen.
Skrevet av Lars Sørgard, konkurransedirektør
Koronakrisen har ført til at noen næringer er helt stengt ned, mens andre næringer opplever dramatisk fall i inntektene. Til tross for regjeringens redningspakker, er det grunn til å frykte en betydelig økning i antallet konkurser de nærmeste månedene.
Et konkursras vil bety færre bedrifter i en rekke markeder, med redusert fremtidig konkurranse som mulig konsekvens. Kanskje de små og mellomstore bedriftene er mest utsatt, mens de store, dominerende aktørene overlever? I noen næringer kan vi oppleve at nye bedrifter etablerer seg, og konkurransen gjenopprettes. Det er imidlertid ikke like lett i alle næringer å etablere seg. Grunnen er at det vil være etableringshindringer.
En viktig etableringshindring er det faktum at det er en asymmetri mellom de etablerte og de som ønsker å etablere seg. De etablerte har gjort ugjenkallelige investeringer, for eksempel spesifikke investeringer som er skreddersydd for akkurat dette markedet. Nye som vurderer å etablere seg, vet at de må gjøre slike ugjenkallelige investeringer selv, og vil møte de etablerte som alt har gjort disse investeringene. Det kan fort bli en barriere for dem som vurderer å etablere seg. Frafall av bedrifter slik vi nå opplever kan derfor i noen næringer føre til varig svekket konkurranse fordi ingen tør å etablere seg.
Flere studier viser at i løpet av de siste tredve årene har det i USA blitt jevnt over færre bedrifter i ulike markeder. De finner at den økte markedsmakten som følge av færre bedrifter har ført til økte marginer, hvilket betyr høyere priser til forbrukerne og større ulikhet i samfunnet.
Når bedrifter får en sterk stilling, er det fare for at det blir mindre produktutvikling. Nye produkter et slikt selskap utvikler vil i stor grad erstatte selskapets egne produkter. Mindre produktutvikling betyr mindre investeringer, hvilket i neste omgang betyr en lavere kapitalbeholdning. I det lange løp vil derfor redusert konkurranse føre til lavere økonomisk vekst. Erfaringen fra USA de siste tredve årene er at redusert konkurranse har ført til lavere økonomisk vekst.
Menon Economics fant i en ny studie at i de fleste norske markeder har konkurransen langt på vei vært velfungerende. Antallet bedrifter i norske markeder har de siste tredve årene økt noe, og fortjenesten har vært relativ stabil eller svakt stigende. Men det var situasjonen før koronakrisen. Stort frafall av bedrifter vil kunne svekke konkurransen i en rekke næringer. I så fall kan det føre til høyere priser til forbrukerne, økt ulikhet og redusert økonomisk vekst på lang sikt slik vi har sett i USA. Dette er kostnader som kommer i tillegg til de langsiktige kostnadene for norsk økonomi som ekspertgruppen ledet av Steinar Holden pekte på i sin rapport som ble overlevert regjeringen nå i påsken.
Regjeringens krisepakker for å redde norske arbeidsplasser og bedrifter vil hjelpe mange, men ikke alle, bedrifter over krisen. Det som og kan hjelpe selskaper, er en konsolidering der et selskap kjøper en nær konkurrent som sliter nå under koronakrisen. En slik kjøper kan ofte ha stor mulighet for å vinne en budkamp, da en del av verdien forbundet med et slikt kjøp er mindre fremtidig konkurranse. Selv om en slik løsning er ønskelig fra selskapenes side, og slik sett fort kan bli foreslått, kan det på lang sikt være til skade for forbrukere og resten av samfunnet.
De siste årene er det flere eksempler på at Konkurransetilsynet har grepet inn mot at nære konkurrenter slår seg sammen. I en del tilfeller har det ført til at selskapene har funnet andre løsninger, som ikke har skadet konkurransen. Vår fusjonskontroll er viktigere enn noen gang, for nettopp å hindre at krisen fører til en kortvarig løsning for selskapene som gir et betydelig langsiktig tap for norsk økonomi. Nå er det viktig å sikre at vi kommer ut av denne krisen med like velfungerende konkurranse som vi gikk inn i krisen med. Stortinget har på anmodning fra regjeringen vedtatt at våre frister for fusjonskontroll utvides noe, slik at vi har mulighet for å behandle grundig alle de fusjoner og oppkjøp som nå kan komme som følge av koronakrisen.
Kronikken ble publisert i E24 22. april 2020