“There’s a place I know where the train goes slow.” Ordene tilhører Tom Waits. Mon tro om det ikke var Bergensbanen han hadde i tankene? Togturen over fjellet fra flatbygdene på Østlandet tar lengre tid nå enn den gjorde på 70-tallet.
Kronikken er skrevet av Katrine Amdam og Hans Petter Håvås Hanson, begge seniorrådgivere i Konkurransetilsynet.
Alt er ikke velstand i resten av Tog-Norge heller. Bare 4,7 prosent av persontrafikken foregår på skinner. Regjeringen svarer med å avlyse konkurransen om togdrift . Det er dårlige nyheter for passasjerer, miljø og skattebetalere.
Naturlig monopol
I over 100 år var det NSB som bygget og drev jernbanen. I 1996 startet begynnelsen på slutten for togmonopolet, og i dag er listen over aktører i sektoren lang som et godstog.
Men i deler av verdikjeden er det fortsatt én aktør som opererer alene: det statseide selskapet Bane Nor eier infrastrukturen .
Det er fornuftig at ett selskap har ansvaret for å legge sviller og bygge stasjoner uten konkurranse. Fordi kostnadene ved å bygge jernbane er høye, er dette markedet et naturlig monopol. Det ville ikke vært særlig effektivt om ulike aktører skulle lagt konkurrerende skinnegang fra Narvik til Kristiansand.
Best pris og kvalitet vinner
Selve togtrafikken er derimot ikke et naturlig monopol. Nettopp derfor er det bra at jernbanereformen i 2015 åpnet for konkurranse om drift. Passasjerene er nå blitt kjent med aktører som Vy, SJ og Go-Ahead. Selskapet som tilbyr best pris og kvalitet, vinner anbudskonkurransen og får enerett til drift.
Det gjør at aktørene har incentiver til å drive kostnadseffektivt, samtidig som de legger til rette for at flere tar toget. Hver passasjer som velger tog fremfor Tesla, gir økte inntekter.
For å lokke reisende over på skinner vil det også kunne være i togselskapenes interesse å øke kvaliteten på reisen. En fornøyd kunde gjør togreisen til en vane. Det er bra for inntjeningen til aktørene, men legger også til rette for miljøgevinster gjennom færre biler på veiene og lavere utslipp. I Sverige har andelen togreisende økt etter at det ble åpnet for konkurranse om jernbanedrift.
Klingende mynt i statskassen
Konkurransen om drift av jernbanen er også gode nyheter for skattebetalerne. I 2019 mottok Vy 201 millioner kroner fra staten for å levere togtjenester på Vestlandet. Etter en anbudskonkurranse samme år betaler Vy nå 2,2 milliarder kroner for å drive trafikken. Det betyr klingende mynt i statskassen, penger som kan brukes på andre gode formål som opprustning av jernbaneinfrastruktur eller eldreomsorg.
I et slikt lys fremstår ønsket om å monopolisere driften av jernbanen som underlig. Samtidig er de fleste enige om at jernbanen kan fungere bedre. I løpet av høsten har punktligheten til togene ofte ligget godt under målet som tilsier at 90 prosent av avgangene skal være i rute. En rapport fra Transportøkonomisk institutt – Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning (TØI) viser at togene først og fremst er forsinket fordi kapasiteten på skinnegangen er sprengt og infrastrukturen gammel. Selskapene som er ansvarlige for driften av togene står for en relativt liten andel av forsinkelsene.
Med andre ord: Det er tilsynelatende ikke konkurransen Vy møter, som fører til forsinkelser og trege tog.
Kronikken ble publisert i Aftenposten 26. februar 2023.