Kronikk: Beskyttelse av arbeidstakere i den digitale økonomien

Det er behov for en klargjøring av konkurransereglene, slik at alle reelle arbeidstakere i den digitale økonomien kan forhandle om lønns- og arbeidsforhold.

Kronikken er skrevet av Lars Sørgard, konkurransedirektør

Mange av arbeidstakerne i den digitale økonomien er registrert som enkeltmannsforetak, for eksempel sykkelbud som selger sine tjenester til andre selskaper.

Ifølge konkurranseloven er det forbudt for foretak å samarbeide med andre foretak om å presse opp prisene. EU-kommisjonen er bekymret for at regelverket bidrar til at reelle arbeidstakere som formelt sett er organisert som selvstendig næringsdrivende (såkalt self-employed) mister retten til å fagorganisere seg. De har nylig bedt om innspill til et forslag om å endre konkurransereglene på dette punktet. Vi i Konkurransetilsynet er positiv til at reglene på dette området klargjøres.

Alle foretak må forholde seg til konkurranselovens bestemmelser. Disse reglene bidrar til konkurranse, som gir fører til at vi forbrukere blir tilbudt rimeligere og attraktive produkter. For eksempel er det strengt forbudt å danne et priskartell, det vil si at foretak samarbeider om å sette en høy pris.

Utviklingen i USA
Samtidig er det noen områder som er unntatt konkurransereglene. Ett eksempel er samarbeid mellom arbeidstakere. Fagforeninger opptrer i realiteten som et monopol og dermed som det motsatte av konkurranse, da arbeiderne ved å stå sammen presser opp lønnen. Dette er et viktig og fornuftig mottrekk mot sterke arbeidsgivere som ellers kan sette arbeidstakere opp mot hverandre. I store deler av verden er slik organisering helt legitim og lovlig, og bidrar til gode lønns- og arbeidsforhold. En mulig effekt av et slikt system er at noen produkter og tjenester blir dyrere enn de ellers ville vært. Det er vi alle fullt klar over, men vi mener det er verdt det for å sikre arbeidere rettferdige lønns- og arbeidsvilkår.

Utviklingen i USA de siste tretti årene kan illustrere hva beskyttelse av arbeidernes rettigheter, eller rettere sagt mangel på sådan, kan bety. Det er blitt færre bedrifter i mange markeder i USA, og ett resultat av den økte markedsmakten har vært høyere priser. Samtidig har arbeiderne fått en stadig lavere andel av bedriftenes inntekter. Dette siste er blitt tolket som et utslag av lav grad av fagorganisering i USA, da arbeiderne ikke har hatt forhandlingsmakt til å kapre en andel av den økte inntekten bedriftene har fått.

Sykkelbud i Oslo
Arbeidstakere kan i Norge samarbeide om å presse opp sine lønninger uten å frykte at det kommer i konflikt med konkurransereglene. I den digitale økonomien blir imidlertid arbeidet ofte organisert slik at ikke alle formelt sett er regnet som arbeidstakere. Det er en rekke eksempler på at en arbeidsgiver av ulike grunner ber arbeidstakerne opprette et enkeltmannsforetak og bli selvstendig næringsdrivende, i stedet for å bli lønnet ut fra en vanlig arbeidskontrakt. Formelt sett vil da denne arbeidstakeren være et foretak, og kan dermed i henhold til konkurransereglene ikke samarbeide med andre foretak om å presse opp lønnen. Denne problemstillingen var nylig aktuell i forbindelse med fagorganisering av sykkelbud i Oslo.

Det er viktig at EU-kommisjonen setter klare grenser for hvem og hva som omfattes og ikke omfattes av konkurransereglene på dette området. EU-kommisjonen sier klart at for eksempel samarbeid om priser til forbrukerne ikke skal omfattes av et eventuelt utvidet unntak. Det er en rekke enkeltmannsforetak som etter vårt syn ikke bør gis anledning til å samarbeide. Det gjelder for eksempel enkeltmannsforetak der det er lite som minner om at de i realiteten er en arbeidstaker som er ansatt av en arbeidsgiver. De bør etter vårt syn på lik linje med andre foretak opptre uavhengig av andre foretak, og ikke samarbeide med andre foretak på en måte som begrenser konkurransen, for eksempel om pris ut til forbrukere.

Dette anngår også oss
Et mål med det arbeidet EU-kommisjonen nå gjør er å sette klare grenser for hvem og hva som bør omfattes og ikke omfattes av konkurransereglene. De norske konkurransereglene er harmonisert med konkurransereglene i EU, så dette angår også oss. Vi er positive til initiativet fra EU-Kommisjonen.

I påvente av en avklaring fra EU vil vi i Konkurransetilsynet ikke prioritere å opprette saker som omhandler reelle arbeidstakere i plattformøkonomien og deres eventuelle fagorganisering.

Kronikken ble publisert på FriFagbevegelse.no 1. februar 2021.