Kronikk: Dagligvaretiltakene virker, men hva nå?

Etter flere år med ulike former for tiltak for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet er det betimelig å spørre om de har virket. Det korte svaret på dette er sannsynligvis ja. Men dagligvareaktørene har fortsatt mer å gå på når det gjelder å konkurrere hardere.

Kronikken er skrevet av konkurransedirektør Mads Magnussen og avdelingsdirektør Beate Berrefjord, Konkurransetilsynet

Regjeringen har de siste årene vurdert og gjennomført en lang rekke tiltak for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet, alt fra lov- og forskriftsendringer til utredninger og diverse «oppvaskmøter» med aktørene. Vi i Konkurransetilsynet har håndhevet konkurranseloven aktivt, truffet vedtak, ilagt gebyr og innført strengere kontroll med fusjoner og oppkjøp enn i andre markeder. Vi har innhentet mengder med informasjon om markedet og gjennomført utallige utredninger. Alt for å fjerne så mange hindre for konkurranse som mulig.

Hver for seg er ikke tiltakene den «quick fix» for konkurransen i dagligvaremarkedet som mange leter etter. Slike forslag som noen mener vil gjøre en avgjørende forskjell har det vært flere av, og de fleste har handlet om en eller annen form for regulering. Regulering av innkjøpspriser, regulering av egne merkevarer, regulering av regnskapsmessig og funksjonsmessig skille i dagligvarekjedene, regulering av tilgang til kjedenes grossisttjenester, for å nevne noen. Samtlige forslag har blitt grundig vurdert av noen av landets dyktigste fagfolk, men så langt er ingen av dem anbefalt innført.

Dette skyldes ikke mangel på vilje fra myndighetenes side, og det understrekes for ordens skyld at Konkurransetilsynet ville vært blant de første til å støtte en regulering som kan tvinge frem hardere konkurranse i dagligvaremarkedet. Men når nærmere faglige vurderinger har vist at forslagene sannsynligvis ikke vil føre til bedre konkurranse eller til og med vil gjøre konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet verre, til skade for norske forbrukere, er det også Konkurransetilsynets oppgave å påpeke dette.

At det er vanskelig å finne det ene tiltaket som radikalt vil endre konkurransesituasjonen til det bedre i dagligvaremarkedet, gjør alle de mindre tiltakene desto mer viktige – og riktige. Summen av alle disse tiltakene gjør at det er mindre risiko for konkurransebegrensende opptreden i markedet, at mulig skadelige avtaler er fjernet, at vi har unngått problematiske sammenslåinger, at det er slutt på kommunikasjon om priser i media og faste tidspunkter for prisendringer, at forhandlingene går mer ryddig for seg og at forskjellene i innkjøpspriser er redusert, og så videre.

Tiltakene, og særlig alle utredningene som er gjennomført, har også satt Konkurransetilsynet bedre i stand til å føre kontroll med at aktørene ikke bryter konkurranseloven. Resultatet er at konkurransen i det norske dagligvaremarkedet sannsynligvis er bedre enn den ville vært uten tiltakene. At Konkurransetilsynet, i et marked preget av få aktører og høye etableringshindringer, følger nøye med på marginer, markedsandeler, forskjeller i innkjøpspriser, andelen egne merkevarer, tilgang til butikklokaler, alle små og store sammenslåinger, og informasjonsdeling mellom markedsaktørene, virker antakeligvis disiplinerende og skjerpende på norske dagligvareaktører.

Når dette er sagt, vi er ikke fornøyde med konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, og det er nok heller ikke forbrukerne. Konkurransetilsynets fant i lønnsomhetsstudien fra 2024 at det fortsatt er rom for hardere priskonkurranse både på leverandør- og kjedeleddet. Likevel kan verken politikere eller Konkurransetilsynet bestemme hvor hardt aktørene skal konkurrere fremover. Det vi kan gjøre er å fortsette å fjerne hindringer for konkurranse. Det er, i alle markeder der det er åpnet for konkurranse, til syvende og sist opp til markedsaktørene selv å konkurrere hardt på pris, utvalg, kvalitet og innovasjon.

Konkurransetilsynet kommer fortsatt til å håndheve konkurranseloven aktivt og føre tett kontroll med aktørene i dagligvaremarkedet. Og fordi tidligere og pågående tiltak gir oss et solid faktagrunnlag, vil vi kunne se hvilken vei dagligvareaktørene velger å gå. Dette vet både kjedene og leverandørene, og det er nettopp i dette det skjerpende elementet i tiltakene ligger. Dersom vi mener at utviklingen går i feil retning, vil vi være tydelig på det. Slik vi har vært det gjentatte ganger tidligere.

Kronikken ble først publisert i DN 9. mars 2026.