Google burde tatt lærdom av Europakommisjonens sak mot Microsoft. Da kunne boten på 40 milliarder kroner vært unngått.
Av konkurransedirektør Lars Sørgard.
Noen av oss vil sikkert huske at Microsoft hadde stor suksess utover 1990-tallet med sitt operativsystem Windows. Selv om selskapet fikk en dominerende stilling, så er ikke det i seg selv ulovlig. Når selskaper introduserer produkter som kundene foretrekker, er det i utgangspunktet svært bra for oss kunder.
EU-kommisjonen og amerikanske konkurransemyndigheter ble imidlertid bekymret for om selskapet misbrukte sin dominans ved å legge hindringer i veien for at utfordrere skulle lykkes i å utfordre Microsofts posisjon. Det har vært saker både i EU og USA, og en av sakene i EU omhandlet Microsofts nettleser Internet Explorer. Den ble en integrert del av Windows da Windows 98 ble lansert i 1998.
Som kunde fikk en automatisk installert Microsofts nettleser når en fikk installert Windows. Dette gjorde det vanskelig for andre nettlesere å bli foretrukket av kundene. EU mente derfor at Microsoft brukte sin dominerende stilling i markedet for operativsystemer til å hindre konkurrenter å etablere seg i det tilgrensende markedet for nettlesere.
I 2009 inngikk Microsoft en avtale med EU-kommisjonen. Når du kjøpte en ny pc med Windows, fikk du nå opp et vindu der du måtte velge en av flere nettlesere. Dermed var det ikke lenger slik at Internet Explorer ble automatisk valgt.
Google var en av dem som dro fordel av Europakommisjonens inngrep. Googles nettleser Chrome ble i etterkant oftere foretrukket av kundene. Paradoksalt nok er det nå nettopp Google som har kommet i en lignende posisjon som Microsoft var i for 10–20 år siden. De har fått en dominerende posisjon i markedet for søkemotorer.
Google kjøpte i 2005 rettigheten til Android, som nå er det operativsystemet som 80 prosent av verdens mobiltelefoner benytter. EU-kommisjonen er av den oppfatning at Google siden 2011 har brukt Android som et instrument for å sementere sin dominerende posisjon i søkemarkedet på mobiltelefoner og for å svekke konkurransen i markedet for nettlesere. I juli ga de selskapet en bot på om lag 40 milliarder kroner.
Som en illustrasjon kan en tenke seg at en produsent av en mobiltelefon som bruker Android som operativsystem, vil ønske å installere Google Play, som benyttes for å laste ned ulike apper på den type mobiler. Google forlanger at produsenten kun får installere Google Play dersom den samtidig installerer Google Search og Google Chrome.
I tillegg forlangte Google inntil 2014 eksklusivitet hva angår Google Search. Det var ikke tillatt for produsenten å installere andre søkemotorer enn Google Search.
For å få muligheten til å installere Google Play har derfor mobilprodusenter med Android operativsystem vært tvunget til å installere både Google Search og Chrome. Det er da mindre aktuelt for en kunde å vurdere andre selskapers søkemotor eller nettleser. Utfordrere hadde derfor vansker med å komme til startstreken i konkurransen mot Google.
Microsoft og Google har på ulik tid hatt en svært sterk stilling på henholdsvis operativsystem for pc og søkemotor på mobil (og PC). Det er imidlertid ikke dette som er grunnen til at EU-kommisjonen har grepet inn. Det er i stedet virkemidlene de har brukt for å legge hindringer i veien for utfordrere å etablere seg.
Slik sett er det ikke dominansen som sådan som er det kritikkverdige, men virkemidlene de har iverksatt for å ivareta og forlenge sin dominans og å begrense konkurransen i tilgrensende markeder. Dette gjorde Microsoft, og kanskje Google burde innsett at de foretok lignende handlinger?
Europakommisjonens formål med å gripe inn har ikke vært å beskytte konkurrentene, men derimot konkurransen. Når utfordrere får en mulighet til å utfordre en dominerende aktør, vil det stimulere til mer innovasjon og produktutvikling. Nye og mer attraktive produkter kan ha en reell mulighet til å etablere seg tidligere enn hva som ellers ville ha vært tilfelle, og den dominerende aktøren tvinges til å skjerpe seg og tilby enda bedre produkter.
Vinnerne som følge av denne skjerpede konkurransen er, som alltid, kundene.
Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 14. august 2018.