Kronikk: Digital regulering

Kampen mot de globale gigantenes sterke stilling krever at vi sanksjonerer ikke bare brudd på konkurransereglene, men i tillegg brudd på personvernreglene.

Av konkurransedirektør Lars Sørgard

Europakommisjonen publiserte torsdag en ekspertrapport som peker på en rekke utfordringer de nye plattformselskapene som Google, Facebook, Amazon, Apple og Microsoft skaper. I utgangspunktet er det mange fordeler med de tjenestene disse selskapene tilbyr oss. Google kan vi for eksempel benytte helt gratis, så hva er i så fall problemet for oss som brukere?

Ett problem er at de gjennom sine handlinger reduserer vår valgfrihet. Gjennom sine «default» løsninger loses de fleste av oss inn på deres egne løsninger i stedet for konkurrenters løsninger. Ved å koble sammen ulike egne tjenester blir det svært vanskelig for nye utfordrere å vokse frem. Dominerende bedrifter som har vokst frem som følge av attraktive produkter kan på den måten forlenge sitt eget liv, i stedet for at vi får enda bedre tilbud fra nye utfordrere.

Et annet problem er at de kan misbruke våre persondata. De sammenstiller opplysninger de mottar om oss fra ulike kilder, og i sum kan det bli langt over grensen for det som er akseptabelt ut fra hensynet til personvernet. «Betalingen» for tjenesten er ikke en høy pris. I stedet gir vi fra oss svært verdifulle data som de kan tjene stort på.

De to svært ulike utfordringene kan bety at vi har behov for ulike typer inngrep i den type markeder. Gjennom konkurransereglene kan vi gripe inn mot misbruk av dominans og derigjennom sikre valgfrihet. I dette tilfellet vil det være å stoppe handlinger av dominerende aktører som hindrer fremveksten av nye utfordrere. I 2009 påla Europakommisjonen Microsoft å ikke koble sammen operativsystemet Windows med sin nettleser Internet Explorer. I stedet ble de pålagt å gi oss som kunder valgfrihet til å velge hvilken som helst nettleser sammen med Windows, blant annet Google Chrome.

Knapt ti år senere ga Europakommisjonen tre store bøter til nettopp Google på til sammen 77 milliarder kroner for å opptre på en måte som favoriserte sine egne tjenester. De har blant annet favorisert sine egne tjenester Google Shopping, Google Search og Google Chrome. Dette har lagt hindringer i veien for konkurranse fra nye selskaper som kunne utfordret Google. Konkurranseskaden har sammenheng med hvordan den dominerende aktøren bruker data de har om oss som brukere.

Utfordringene knyttet til personvernet krever imidlertid andre typer inngrep. Dette handler om hvordan både små og store bedrifter krenker personvernet. I EU og dermed også i Norge ble det i fjor innført GDPR regler, som er ment å beskytte personvernet når små og store bedrifter benytter data fra oss som individer. I januar i år ila det franske datatilsynet Google en bot på 500 millioner for å ha gjort det vanskelig for oss individer å finne ut hvilke data de samlet inn og brukte, og for å bryte de nye europeiske reglene for bruk av data. Både Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet har nylig gått sammen med andre europeiske lands tilsvarende myndigheter, og hensikten er å sikre at aktører som Apple og Google gir oss forbrukere bedre informasjon og ikke bryter personvernreglene.

I Tyskland har konkurransemyndighetene definert Facebook som en dominerende aktør, og har grepet inn mot selskapet for misbruk av dominans. Men misbruket er imidlertid ikke begrunnet med den tradisjonelle konkurranseskaden, men brudd på personvernreglene som sådan som følge av innsamling og bruk av data.

Brudd på personvernreglene er noe som alle bedrifter bør straffes for, både store og små. Å fokusere på hva store bedrifter gjør galt på det området, slik Tyskland har gjort, er lite treffsikkert. Kanskje vi på lang sikt bør være minst like bekymret for små bedrifter som vokser frem basert på en uakseptabel bruk av våre data? Hvis ikke vi fokuserer på de små bedrifters brudd på personvernreglene, vil vi i fremtiden stå overfor store bedrifter som har vokst frem på en måte vi som individer finner uakseptabelt hva angår bruk av data. Da kommer vi på etterskudd også i fremtiden. Vi kan igjen oppleve at vi først griper inn mot forretningspraksis som burde vært stoppet for lenge siden når en bedrift blir tilstrekkelig stor.

Av den grunn bør vi, i tråd med ekspertrapporten, følge to spor. Basert på en konkurransemessig vurdering bør vi gripe inn mot dominerende bedrifter – som ventelig har en sterk markedsposisjon – dersom de misbruker sin dominans og svekker konkurransen. Bruk av data vi som individer gir fra oss kan være bakgrunnen for at det oppstår en konkurranseskade. Minst like viktig er det imidlertid at vi griper inn mot både små og store bedrifter dersom de bryter personvernreglene som sådan, uavhengig av hvordan bruken av data i utgangspunktet påvirker konkurransen.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 8. april 2019.

Lars Sørgard, konkurransedirektør.
Lars Sørgard, konkurransedirektør.