Kronikk: Vokt deg for koronasamarbeid

– Hvis bedriftene blir enige om hvordan de skal øke prisene forsvinner risikoen for å miste kunder, og prisøkningen blir større, advarer Konkurransetilsynet.

Kronikken er skrevet av avdelingsdirektør for mat, handel og helse Magnus Gabrielsen, jurist Torunn Stangeland og økonom Arnhild Margrethe Frøysland.

Er du næringsdrivende som vurderer å samarbeide med konkurrentene for å løse en utfordring knyttet til koronasituasjonen? Da bør du spørre deg selv: Kommer forbrukerne bedre ut hvis vi samarbeider? Er du i tvil om svaret, så ikke snakk med konkurrenten din.

Koronasituasjonen har skapt utfordringer for næringsdrivende i mange ulike bransjer. Noen har måttet begrense antall kunder i lokalene og bruke ekstra tid på desinfeksjon, som har gitt både reduserte inntekter og økte kostnader. Andre opplever at nedstengning eller redusert etterspørsel gjør det vanskelig å få dekket de faste kostnadene. Slike utfordringer har kommet både for aktører som har holdt driften gående hele tiden, og for dem som nå åpner opp etter en nedstengning.

Når mange i en bransje står overfor de samme problemene, kan veien være kort til å tenke at dette må vi løse sammen. Vi har fått kjennskap om frisører som har snakket sammen lokalt og endret prisene stort sett likt, for å dekke økte kostnader. En bransjeforening har oppfordret sine medlemmer til å kalkulere inn ekstrakostnadene ved koronatiltakene i behandlingsprisen. Og flere næringsdrivende og andre har gått ut og advart mot priskrig, blant annet i dagligvaremarkedet og i reiselivsbransjen.

På mange samfunnsområder er samarbeid både bra og nødvendig – men bør konkurrenter samarbeide for å møte økte kostnader eller redusert etterspørsel? Og bør bransjeforeninger bidra til slikt samarbeid?

For forbrukerne vil det vanligvis være en fordel om bedrifter opptrer uavhengig av hverandre i markedene, for eksempel når de bestemmer sine priser. En bedrift som får økte kostnader vil være tilbakeholden med å øke prisene, av redsel for å tape kunder til konkurrentene. Dermed sørger konkurransen for å begrense prisøkningen til kundene. Hvis bedriftene i stedet blir enige om hvordan de skal øke prisene forsvinner risikoen for å miste kunder, og prisøkningen blir større.

Det samme skjer hvis en bedrift signaliserer at den kommer til å sette opp prisene, for eksempel i mediene. Da blir det fristende for flere å sette opp prisene, med liten risiko for å tape kunder til konkurrentene. Det er til skade for kundene, som må betale en høyere pris.

Det kan være ekstra skadelig hvis en bransjeforening gir slike signaler. Det kan føre til at alle bedriftene i et marked følger signalene, slik at prisene blir høyere.

Konkurranseloven forbyr samarbeid mellom konkurrenter dersom det begrenser konkurransen til skade for forbrukerne. Dette forbudet omfatter også bransjeforeningenes handlinger. Det er bedriftenes og bransjeforeningenes eget ansvar å sørge for å ikke bryte forbudene, men det er mulig å få uformell veiledning fra Konkurransetilsynet rundt samarbeidsinitiativ under koronakrisen.

Spesielle markedsforhold som følge av koronasituasjonen kan ha betydning for vurderingen av hva slags samarbeid som er lovlig. Hvis for eksempel samarbeid er helt nødvendig for å sikre levering av produkter som det er knapphet på til alle forbrukere, kan dette være tillatt. Forutsetningen er imidlertid at samarbeidet ikke går lenger enn det som er helt nødvendig for å oppnå dette, og at forbrukerne totalt sett kommer bedre ut.

Bransjeforeninger som skal gi råd til sine medlemmer, eller næringsdrivende som møter en utfordring knyttet til koronasituasjonen og vurderer å samarbeide med konkurrentene for å løse den, bør derfor stille seg disse spørsmålene: Er det helt nødvendig å samarbeide? Kan dette løses uten samarbeid – eller med et mindre omfattende samarbeid? Kommer forbrukerne bedre ut hvis vi samarbeider? Er du i tvil etter å ha vurdert dette, så ikke snakk med konkurrenten din.

Kronikken ble trykket i Rana Blad, Fredriksstad Blad, Oppland Arbeiderblad og Lofotposten 23. og 24. juni 2020.

Avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen.
Magnus Gabrielsen, avdelingsdirektør for mat, handel og helse.
Torunn Stangeland, jurist i Konkurransetilsynet.
Arnhild Margrethe Frøystad, økonom i Konkurransetilsynet.