For å bryte den onde sirkelen med stadig høyere priser og mer tomkjøring må det åpnes for nye aktører i drosjemarkedet.
Av konkurransedirektør Lars Sørgard
Det har gått i gal retning. For ti år siden var det 38 prosent tomkjøring (andel tid uten passasjer i bil) for norske drosjer. Nå er det ifølge SSB økt til 47 prosent i snitt for hele landet, og det har vært på et slikt høyt nivå i de siste årene.
Og det er verst i byene. I Oslo er det rundt 53 prosent tomkjøring.
Dette ligner på hva som skjedde i norsk luftfart. SAS og Braathens startet å konkurrere i 1994, men det ble en usunn form for konkurranse. På flere av de rutene der de konkurrerte vinge mot vinge var mer enn halvparten av flysetene tomme. Det ga høye kostnader, og det var en (av flere) årsaker til at Braathens i 2001 måtte kaste inn håndkleet.
Felles for fly den gang og drosjer nå er liten grad av priskonkurranse. I luften konkurrerte de kun i begrenset grad på billettene tiltenkt forretningsreisende (de fleksible, dyre billettene). I drosjenæringen i Norge har vi det siste tiåret opplevd at prisen har økt betydelig, og mer i de uregulerte områdene i typisk bynære strøk enn i områder der prisen har vært regulert.
Høye priser er nøkkelen til å forstå sløsingen i disse to næringene. Da det er en stor verdi ved å kapre en ny passasjer, oppmuntrer det selskapene til å gjøre en ekstra innsats for å bli mer attraktiv for passasjerene. I luftfarten satte hver av dem inn flere fly. I taxinæringen har det ført til at hver drosje tilbringer mer tid på veiene for å øke sannsynligheten for å kapre en passasjer.
I sum blir det en dårlig løsning for selskapene, da halvfulle fly og tomkjøring med drosje gir høye kostnader.
Dette er et problem for oss alle. Tomkjøring er sløsing med ressurser. Redusert tomkjøring ville gitt lavere kostnader, og det ville gitt potensial for lavere drosjepriser uten at nødvendigvis drosjesjåførene får dårligere betalt.
Mindre tomkjøring vil bety mindre biler på veiene. Det bidrar til miljøgevinster i form av mindre forurensning og mindre kø på veiene.
I USA har det lenge vært åpning for andre løsninger enn tradisjonelle drosjer. Erfaringen fra USA kan gi oss en indikasjon hva som vil skje med tomkjøringen dersom en åpner for nye forretningsmodeller. Tall fra Los Angeles og Seattle viser at mens tomkjøringen er på rundt 60 prosent for tradisjonelle drosjer, er den 35–45 prosent for Uber.
Det er flere mulige årsaker at andelen tomkjøring er lavere for Uber enn for tradisjonelle drosjer. For det første er teknologien som benyttes av Uber basert på en app som hjelper deg å finne den nærmeste ledige bilen, godt egnet til å matche tilbud og etterspørsel.
For det andre har Uber større fleksibilitet ved at de i større grad går inn og ut av markedet i takt med svingninger i etterspørselen. Sjåførene bestemmer selv når de vil kjøre. Mange kombinerer kjøring for Uber med et annet yrke.
Prisene kan brukes til å få flere sjåfører ut på gaten ved høy etterspørsel.
Nye aktører kan gi en helt ny dynamikk i markedet, og bryte med den onde sirkelen med høyere priser og i neste omgang mer sløsing. I norsk luftfart kom Norwegian inn og utfordret SAS på en helt ny måte. Det bidro fra 2002 av til priskonkurranse og mye færre tomme flyseter.
I drosjemarkedet har vi enda ikke kommet ut av denne onde sirkelen. Det er et behov for å åpne for nye forretningsmodeller. De nye aktørene må selvsagt respektere spillereglene og betale skatt på lik linje med eksisterende aktører.
Nye forretningsmodeller kan gi bedre matching mellom tilbud og etterspørsel på ethvert tidspunkt og mer fleksibel tilpasning av tilbudet. Det gir lavere kostnader for de nye aktørene, kan utløse priskonkurranse og bidra til mindre tomkjøring og dermed mindre sløsing. En slik utvikling vil være bra for drosjepassasjerene og for miljøet, og samtidig gi rom for at de som jobber i denne bransjen ikke får dårligere lønnsbetingelser.
Mindre tomkjøring vil bety at en ikke behøver å være 12 timer på veiene for å tjene en anstendig inntekt.
Konkurransetilsynet har i en årrekke tatt til orde for å endre reguleringen. Regjeringen vil i høst foreslå en endret regulering av denne næringen, og en endret regulering vil forhåpentlig bidra til å bryte den onde sirkelen.
Kronikken stod på trykk i Dagens Nærngsliv 23. august 2018