Kronikk: Du kan bremse prisgaloppen!

Prisveksten er rekordhøy og som forbruker kan man lure på hvordan man skal klare å håndtere sine løpende utgifter fremover. Velfungerende konkurranse er det viktigste virkemiddelet for å unngå at prisveksten ikke blir høyere enn nødvendig. Prisbevisste og aktive forbrukere er en grunnleggende forutsetning for å få dette til.

Skrevet av Gjermund Nese, Beate Milford Berrefjord og Hanne Dahl Amundsen, Konkurransetilsynet

Det er ikke lett å være forbruker for tiden. Ikke bare er sommerferien over for de fleste, i tillegg leser vi daglig om alt som blir dyrere. Nylig rapporterte Statistisk Sentralbyrå om rekordhøy prisvekst på matvarer siste måned. Det er ikke lenger et spørsmål om renten skal opp eller ikke. Diskusjonene går heller på hvor stor neste økning fra sentralbanken blir. Strømprisen setter stadig nye rekorder og det er ikke lenge siden drivstoffprisene var nær 30 kroner literen.   

Mat, drivstoff, strøm og boliglån er noe de fleste forbrukere må ha. Når prisene på disse produktene løper løpsk, kan man fort føle seg maktesløs. I tillegg kan alt søkelyset på råvaremangel og kostnadsøkninger for bedriftene gjøre at man passivt godtar at alt blir dyrere. Det blir for eksempel lettere å akseptere at brød blir dyrere når man vet at det er mangel på korn som følge av krigen i Ukraina, eller at økt pris på olje gir bensinpriser på nivåer som var utenkelig for bare noen måneder siden.  

Det er imidlertid viktigere enn noen gang at forbrukerne er prisbevisste og ikke blir passive i møtet med stadig høyere priser. Dersom vi kunder bevisst velger vekk det dyreste produktet og heller handler hos dem som tar lavest pris for en vare, kan det faktisk bidra til å bedre konkurransen og påvirke de som tar høyest pris til å sette ned prisen. Mange bedrifter opplever selvsagt reelle kostnadsøkninger som gjør det dyrere å produsere produktene sine. Det er imidlertid ingen automatikk i hvor mye av kostnadsøkningen forbrukerne skal bære. Mange bedrifter går med solide overskudd og kan fint bære hele eller deler av kostnadsøkningene selv. Det er graden av konkurranse i markedene som avgjør hvilke priser den enkelte bedrift kan kreve fra sine kunder. Jo sterkere konkurranse, jo lavere blir prisene. 

Konkurransetilsynet jobber for å sikre velfungerende konkurranse til forbrukernes beste i alle markeder. Vi kan for eksempel hindre at konkurrenter slår seg sammen og dermed kan øke prisene, og bøtelegge bedrifter som samarbeider om å sette høye priser. En grunnleggende forutsetning for at konkurransen skal virke er imidlertid at forbrukerne er aktive og velger de beste tilbudene.  

De fleste har fått med seg at prisen på drivstoff varierer ganske mye og at forskjellene kan være store fra sted til sted. Mange reagerer på dette og synes det er rart. Forklaringen er imidlertid både enkel og ikke minst illustrerende for betydningen av konkurranse. I Nettavisen 10. august 2022, gir kommunikasjonssjef i Circle K, Knut Hilmar Johansen, en treffende beskrivelse av det som skjer. Han uttaler blant annet: “Når det settes en ny pumpepris etter en endring i innkjøpsprisene, begynner stasjoner i nærområdet å skru ned prisene for å lokke til seg kundene, til slutt faller prisen til et nivå der ingen tjener penger. Vi opplever sterk konkurranse flere steder i Norge nå, og lave pumpepriser både på bensin og diesel, det gir marginer under press. 

Konkurranse og aktive forbrukere som aktivt leter etter billigere alternativer er altså nøkkelordene. Dette gjelder for alle markeder. Jo flere forbrukere som aktivt bruker sin kjøpermakt, jo bedre vil konkurransen fungere og jo lavere blir prisene.  

Det er ingen tvil om at vi lever i en utfordrende tid på mange måter. Mange frykter, med rette, for hvordan de skal få endene til å møtes når prisstigningen er så høy. Den gode nyheten er at vi sammen kan hindre at prisene blir høyere enn nødvendig. Vi i Konkurransetilsynet skal gjøre alt vi kan, men forbrukere må også være med på laget.   

 

Kronikken ble publisert på Nettavisen.no 24.08.2022

Gjermund Nese, avdelingsdirektør for finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet.
Beate Berrefjord, avdelingsdirektør for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet.
Hanne D. Amundsen, avdelingsdirektør for bygg, industri og enerigi i Konkurransetilsynet.