Kronikk: Dyrt og dårlig miljøtiltak

En ny regel som gjelder fra 1. mai, kan gi dyrere og mindre miljøvennlige innkjøp til det offentlige enn nødvendig.

Av konkurransedirektør Lars Sørgard og seniorrådgiver Marion Stamnes.

Det offentlige kjøper inn for om lag 480 milliarder kroner årlig. Innkjøpsmakten kan benyttes til å fremme grønne innkjøp. Det er nettopp det som er tanken bak nye regler som ble innført 1. mai. Den viktigste nye bestemmelsen er at der miljø er et kriterium for tildelingen, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent. Det betyr i så fall at miljø skal telle minst 30 prosent ved tildelingen, mens pris, kvalitet og andre kriterier skal telle tilsvarende mindre.

Konkurransetilsynet har stor forståelse for ønsket om å ivareta miljøet på en bærekraftig måte. I denne sammenheng er det etter tilsynets oppfatning avgjørende at de virkemidler som benyttes, er treffsikre for å oppnå dette formålet.

Vi er redd for at den nye bestemmelsen blir lite treff­sikker.

Ta eksempelet med innkjøp av biler. Hvis en for eksempel er opptatt av lite utslipp fra biler, kan en mulighet være å stille krav om elbiler ved innkjøp av biler til et offentlig foretak. Da sikrer en at nettopp leverandører av elbiler er de som konkurrerer om å vinne anbudet. En vil få lite utslipp fra de innkjøpte bilene, samtidig som en ved å legge stor vekt på pris som tildelingskriterium sikrer hard priskonkurranse om å vinne anbudet.

Hvis en i stedet vekter miljø med 30 prosent eller mer, er det ikke lenger klart hvordan leverandører av elbiler skal opptre i anbudet. Pris er ikke lenger så viktig. Det kan hende at en ender opp med å kjøpe inn bensindrevne biler i stedet for elbiler, og til en relativt høy pris, siden pris vektes forholdsmessig lite.

Eksempelet er helt i tråd med Nærings- og fiskeridepartementets egne uttalelser: Dersom oppdragsgiver vurderer at det ikke er behov for bensindrevne biler, kun elbiler eller biler med annet fossilfritt drivstoff, vil det være mye mer effektivt å stille elbiler som minstekrav enn å vektlegge dette 30 prosent i evalueringen av tilbudene.

Faren ved å ha en slik regel om at innkjøper bør vekte miljø med minimum 30 prosent, er at det kan bli en norm. Man risikerer dermed at innkjøper ikke sikter anskaffelsen treffsikkert inn mot konkrete miljøhensyn ved utformingen av andre krav i anbudsgrunnlaget. Innkjøper vil kunne oppleve at konkurransen svekkes, uten at en er sikret at miljøhensyn ivaretas på en bedre måte.

Det er rett og slett en dårlig mellomløsning som verken treffer godt hensynet til miljøet eller hensynet til innkjøp til lavest mulige kostnader og høyest mulig kvalitet. I  høringsnotatet fremhever departementet at en fleksibilitet for oppdragsgiver til å stille de miljøkrav og kriterier som vurderes best egnet i de konkrete anskaffelsene er viktig for å nå målet om mer miljøvennlige anskaffelser. Konkurranse­tilsynet er enig i at det er formåls­tjenlig at oppdragsgiver har anledning til å utøve stor grad av skjønn på dette området. I lov om offentlige anskaffelser stilles det krav til innkjøper om å ta miljøhensyn i ulike stadier av anskaffelsesprosessen, og slik sett vil det være rom for å ta inn miljøhensyn der hvor det er mest treffsikkert.

En god idé kan i mange tilfeller være å gjøre nettopp som i eksempelet med biler, der en setter minstekrav i anbudsgrunnlaget. Da kan innkjøper utforme kriteriene for tildeling på en måte som gir mest mulig konkurranse om å levere det billigste og beste produktet, gitt miljøkravene som er stilt til alle tilbyderne. Man sikrer dermed at miljøhensyn ivaretas på en god måte gjennom minstekrav i anbudsgrunnlaget, og så kan man gjennom utformingen av tildelingskriteriene sikre at oppdraget tildeles den som har det billigste og beste tilbudet.

Et mulig unntak fra en slik løsning kan være når strenge miljøkrav i anbudsgrunnlaget fører til en stor begrensning i antallet leverandører.

Regelen er utformet som en bør-bestemmelse, og den omtales som en hovedregel. La oss håpe at dette ikke blir en sovepute, i den forstand at innkjøper kutter ut miljøkrav i den delen av anbudsgrunnlaget som gjelder kravspesifikasjoner og kvalifikasjonskriterier, og konsekvent behandler dette som en del av tildelingskriteriene.

Å stille miljøkrav som minstekrav til det som skal leveres, kan innebære at en legger 100 prosent vekt på miljøhensyn. Slik sett vil en i aller høyeste grad oppfylle kravet om 30 prosent vektlegging av miljøhensyn, selv om en velger å ikke ta det inn som en del av tildelingskriteriene.

Vi oppfordrer offentlige innkjøpere til å bruke sitt skjønn for å sikre miljøhensyn på en best mulig måte, samtidig som de sikrer hardest mulig konkurranse. Vi bør ikke miste av syne at reglene for offentlige innkjøp er ment å sikre det offentlige billige produkter og tjenester til en høy kvalitet.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 2. mai 2017.

1849
Portrettbilde av konkurransedirektør Lars Sørgard.
Lars Sørgard, konkurransedirektør.