Av konkurransedirektør Lars Sørgard
En krise i banknæringen kan få store ringvirkninger i hele økonomien. Av den grunn er det viktig at bankene er rustet til å motstå dårlige tider. Ut fra hensynet til stabilitet på lang sikt er det derfor fornuftig å pålegge bankene minstekrav til egenkapital.
På kort sikt er det imidlertid en kostnad ved å innføre slike krav. Det vil i neste omgang veltes over på kundene i form av høyere pris på utlån.Vi står følgelig overfor en klassisk avveining mellom kortsiktige og langsiktige hensyn. Det er ikke snakk om størst mulig kapitalkrav, men et optimalt kapitalkrav som avveier de to hensynene.
Et optimalt, ikke maksimalt, kapitalkrav vil finnes selv i det tilfellet at Norge har en helt lukket økonomi. Men vi opererer ikke i en lukket økonomi.Det er for eksempel slik at utenlandske banker har mulighet for å opprette filialer i Norge. Da oppstår det en kompliserende faktor, hvor en må ta hensyn til hvordan andre land regulerer.Innen skattepolitikken har vi tatt dette inn over oss. Det er ikke så lenge siden selskapsskatten ble satt ned i Norge. En viktig begrunnelse var å sikre like konkurransevilkår, og unngå at bedrifter flyktet til naboland med lavere selskapsskatt.
Det synes imidlertid som at den type tankegang i liten grad har påvirket vår utforming av bankreguleringen. Norge har benyttet det handlingsrommet vi har til å pålegge strengere kapitalkrav enn i resten av EU/EØS-området. Dette har medført at norske banker står overfor strengere kapitalkrav enn filialer av utenlandske banker som opererer i Norge. Det kan påvirke bankenes tilpasning, ved at norske banker blir mindre konkurransedyktige eller ved at de velger å flytte ut hovedkontoret og dermed omdannes til utenlandsk filial som opererer i Norge.
Utenlandske filialer har i noen år hatt sterkere vekst enn norske banker, og tall for august viser at denne tendensen vedvarer. Nordea er i ferd med å omdanne sin virksomhet, slik at de kan ende opp som en utenlandsk filial underlagt mildere svenske kapitalkrav. Gitt at Nordea blir en utenlandsk filial, vil 36 prosent av samlet utlån til ikke-finansielle foretak i det norske markedet være fra utenlandske filialer.
Mer konkurranse fra utenlandske aktører er vel og bra. Men ulike konkurransevilkår bidrar ikke nødvendigvis til økt stabilitet på lang sikt. Å pålegge særlige krav til kun noen aktører kan føre til at de som presumptivt er best til å yte lån taper i kampen mot en annen aktør. Det er ikke lenger sikkert at det er de mest effektive og de som gjør best risikovurdering som ender opp med å vinne bankkunden.Det er dårlig nytt i forhold til ønsket om at bankene skal gjøre en best mulig risikovurdering av sine utlån, og dermed dårlig nytt når det gjelder stabilitet.
På visse områder er og den særnorske reguleringen skrudd sammen på en slik måte at norske banker kan ende opp med i snitt en mer risikabel portefølje. Det er for eksempel tilfelle innen næringseiendom, der de særnorske kapitalkravene slår særlig inn i segmentene med lav og middels risiko. Da oppmuntres norske banker til i første rekke å trekke seg ut av disse segmentene.
Historien har vist oss at filialer av utenlandske banker kan være de som stikker av først når krisen inntreffer. Det så vi ved finanskrisen i 2008. Hvis det er slik at vi har kunstig stimulert den type aktører, kan vi ha utsatt oss selv for større ustabilitet når krisen først inntreffer.
Min bekymring er knyttet til de langsiktige virkningene av stadig å utnytte vårt handlingsrom til å pålegge særnorske kapitalkrav. Hvis Nordea blir utenlandsk filial kommer over en tredjedel av utlånet til ikke-finansielle foretak fra utenlandske filialer, og hvor langt vil denne utviklingen gå hvis vi på ethvert mulig tidspunkt velger slike særnorske løsninger?
Det er behov for en prinsipiell drøfting av om vi skal følge denne veien, det vil si legge til rette for en gradvis endring i markedsstruktur der norske banker får en stadig mindre andel. Å rette opp skjevhetene om noen år kan være for sent, da det tar tid å endre bankstruktur i den grad det i det hele tatt er mulig. Vi burde i stedet nå ta debatten om vi skal tilstrebe en harmonisering med EUs kapitalkrav, for å stoppe den uheldige utviklingen i markedsstrukturen.
Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 22. november 2016.