Kronikk: Er det behov for konkurranse om jusstudenter?

Samfunnet er tjent med mer konkurranse om jusstudentene ved at nye tilbud får lov å vokse frem.

Kronikken er skrevet av konkurransedirektør Lars Sørgard og juridisk direktør Karin Stakkestad Laastad.

Regjeringen har foreslått å endre den såkalte gradsforskriften. Det vil blant annet innebære at flere institusjoner enn Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø kan tilby mastergrad i rettsvitenskap. Hvis en sammenligner med andre situasjoner der en åpner for økt konkurranse, er lærdommen at det kan gi et bedre samlet tilbud. I dette tilfellet vil nye læresteder som tilbyr et nytt studium kanskje se andre muligheter enn det de eksisterende gjør. De kan for eksempel ha andre fagdisipliner som kan spille på lag med de juridiske miljøene. I tillegg kan de se med et nytt blikk på arbeidsmarkedet og ut fra det fokusere på andre tema enn dagens læresteder. De vil ikke være så opptatt av å bevare det bestående, men står mer fritt til å utforme et tilbud som direkte utfordrer dagens struktur og tilbud. Nytenkning er bra for studenter, arbeidslivet og for samfunnet, også innenfor rettsvitenskap.

Både Universitetet i Stavanger (UiS) og BI planlegger nå mastergrader i rettsvitenskap. Det er ikke blåkopi av det som tilbys av de tre eksisterende lærestedene, men i stedet tilbud som er tilpasset deres spesielle fortrinn og kompetanse. Begge har allerede jurister i sin fagstab og studier innenfor juss, og de har begge sterke fagmiljøer i blant annet økonomi som de ønsker å samarbeide med. Da kan de i stor grad basert på egne krefter bygge et nytt og supplerende tilbud til det som allerede eksisterer. I tilfellet for UiS og BI er det forretningsjuss som er viktig overordnet tema, med litt ulik vinkling. For andre institusjoner kan det være kombinasjoner mellom juss og andre fagdisipliner.

Høye opptakskrav viser at jusstudentene står i kø for å komme inn på dagens studium. De er blant de gruppene som lettest finner en egnet jobb etter utdannelsen. En del kommuner sliter med å tiltrekke seg denne kompetansen, hvilket er illustrert ved at nesten halvparten av kommunene har ingen jurister ansatt. Alt tyder derfor på et behov for flere jurister. De nye studiene kan dessuten bane vei for et enda større nedslagsfelt for jusstudenter, ved at det blir en større bredde i utdanningen totalt sett.

Nokut skal sikre at nye læresteder får lov til å tilby master i rettsvitenskap kun dersom de har den nødvendige akademiske kompetansen, samt at de har et forskningsmiljø og kan tilby forskningsbasert undervisning. Slik kvalitetssikring gjør at det ikke kan etableres en rekke nye læresteder. Derfor er det liten grunn til å frykte ved at nye læresteder slippes til. Dette taler og for at en kan slippe til privatister og dermed øker tilfanget av studenter ytterligere, uten at det skaper noen problemer for kvaliteten på de som utdannes.

De eksemplene vi har på eventuelt nye læresteder har allerede noe utdannelse i rettsvitenskap, og de planlegger å spille på lag med andre fagdisipliner på sitt lærested. Dette betyr at det er begrenset hvor mye de vil kannibalisere på de eksisterende lærestedenes fagstaber i rettsvitenskap. Minst like viktig er det imidlertid at dette kan gjøre rettsvitenskap totalt i Norge til et mer attraktivt fag for studenter og tiltrekke seg flere studenter totalt sett. Og ikke minst gi utdanning som næringslivet har behov for. På lang sikt er dette viktig for fagets fremtid, da det gir større potensiale for å lokke flere flinke studenter til å følge en akademisk vei. Dette må være mye mer fremtidsrettet enn å nekte fremveksten av nye læresteder for å beskytte de eksisterende fagmiljøene.

Vanligvis argumenterer vi i Konkurransetilsynet på generelt grunnlag for at konkurranse gir større bredde i tilbudet, til det beste for samfunnet. I dette tilfellet opplever vi diskusjonen som mye mer konkret. Vi ansetter en rekke nyutdannede jurister. Fra vårt ståsted vil vi gjerne fortsatt ønske å tilsette svært flinke generalister, som typisk de etablerte lærestedene er flinke til å utdanne. Men vi ser at det vil kunne berike vårt fagmiljø om vi i tillegg kan ha noen med mer tverrfaglig kompetanse, og da for vår del kompetanse særlig i skjæringspunktet mellom juss og økonomi. Slik vi ser det vil nye læresteder kunne bidra til å utfylle tilbudet. Minst like viktig er det at denne konkurransen vil bidra til at de eksisterende lærestedene må skjerpe seg og være mer fremoverlent. Da kan vi som samfunn få tilgang på enda mer attraktive juskandidater, der noen utdannes ved de eksisterende og noen ved de nye lærestedene.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 16. april 2021.

Portrettbilde av Lars Sørgard som er konkurransedirektør.
Lars Sørgard, konkurransedirektør
Karin Stakkestad Laastad, juridisk direktør i Konkurransetilsynet.

Ønsker du e-postvarsel om nyheter fra Konkurransetilsynet? Klikk her >>