Kronikk: Ett hinder mindre for dagligvareutfordrere

Fra nyttår ble det vanskeligere å hindre konkurrenter i å etablere seg i ledige butikklokaler. Kan det være starten på et paradigmeskifte i norsk dagligvarehandel?


Kronikken er skrevet av Torunn Onarheim Hauge og Nora Bretzeg, begge jurister i Konkurransetilsynet.

I desember vedtok regjeringen et forbud mot bruk av såkalte negative servitutter som begrenser etablering av dagligvarevirksomhet. Det vil si at dagligvarekjeder i fremtiden ikke kan tinglyse eiendomsklausuler på fast eiendom som hindrer andre dagligvareaktører å etablere seg i ledige lokaler.

Dette er et viktig tiltak og kan bidra til økt konkurranse i det norske dagligvaremarkedet.

Begrenset tilgang til egnede og attraktive lokaler er en sentral etableringshindring i dagligvaremarkedet, noe Konkurransetilsynet har pekt på ved flere anledninger. I 2021 avdekket vi at dagligvarekjedene, gjennom bruk av negative servitutter, hindrer konkurrenter i å drive dagligvarevirksomhet på eiendommer som de selv ikke bruker. Nykommere og andre aktører som vil inn på markedet, har opplevd å bli stanset på dørstokken fordi de ikke får tak i egnede lokaler.

Både Iceland, Wolt og Foodora Market har gitt uttrykk for at eiendomsklausuler har gjort det vanskelig å finne passende butikklokaler. Foodora Market uttalte i 2022 at de brukte ni måneder på å finne sitt siste butikklokale. Iceland har i løpet av de siste tre årene lagt ned fem av seks butikker, og blant annet pekt på tilgangen til butikklokaler som en betydelig etableringshindring.

Også den nye dagligvareutfordreren Fudi oppgir tilgang på egnede lokaler som en utfordring.

Uttalelsene viser at praksisen med eiendomsklausuler er et reelt og alvorlig konkurranseproblem.

Digitalisering og teknologisk utvikling åpner for nye måter å handle på. Koronapandemien førte til fortgang i endringer i forbrukervaner, og flere ønsker nå å handle dagligvarer på nett og få varene levert hjem. Oda, tidligere Kolonial, har siden 2013 tilbudt hjemlevering av matvarer på store deler av Østlandet. Flere dagligvareaktører tilbyr nå også slike tjenester, og nye satsinger kommer til.

Aktører som Wolt og Foodora kan friste med rask hjemlevering av dagligvarer. Varene lagres og plukkes i såkalte dark stores, eller skyggebutikker, som er tilpasset netthandel, og transporteres deretter rett ut til forbruker. De store dagligvarekjedene har installert selvbetjente kassasystemer og kontaktløs betaling.

I 2022 forsøkte en ny aktør, AlltiMat, å etablere seg. Dets konsept med selvbetjente og døgnåpne butikker er hentet fra Sverige, der kundene åpner butikken med Bank-ID, plukker varer og betaler.

Nye handlemåter og nye aktører ser likevel ikke ut til å redusere behovet for fysisk tilstedeværelse i dagligvaremarkedet. Nye aktører trenger eksponering og kundetilfang, og løsninger som Wolt og Foodoras skyggebutikker trenger effektiv plassering. Tilgang til egnede lokaler er derfor stadig like viktig.

Konkurransetilsynet håper og tror at forskriften som nå har trådt i kraft vil gjøre det enklere for både etablerte og nye aktører å finne måter å utfordre konkurransen i markedet på. Det vil kunne gi forbrukerne lavere priser og større utvalg av både varer og tjenester.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 22. januar 2024.

43919
Portrettbilde av Torunn Onarheim Hauge
Torunn Onarheim Hauge, jurist i Konkurransetilsynet
43921
Portrettbilde av Nora Bretzeg
Nora Bretzeg, jurist i Konkurransetilsynet