Kronikk: Fastpris gir høy pris

Forlagshuset Strawberry har nylig bestemt seg for å melde seg ut av Forleggerforeningen. De uttaler til Klassekampen at de er «avhengig av fleksibilitet rundt ulike salgsledd og prisingen av bøkene». Hva dette betyr i praksis, kan illustreres med prisingen av Jojo Moyes bok «Jenta som ble igjen». Den kom ut i september i fjor, med veiledende pris på 379 kroner. Et par måneder senere ble den solgt for 129 kroner. Det hadde neppe skjedd dersom forlaget hadde vært medlem av Forleggerforeningen. Bokavtalen hindrer også bokhandlerne i å gi et slikt priskutt så tidlig som dette.

Kronikken er skrevet av konkurransedirektør Lars Sørgard.

Bokbransjen har unntak fra konkurranseloven. Gjennom Bokavtalen forplikter medlemmer i Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen seg til å holde en fast pris helt til 1. mai året etter utgivelsen. Det er fare for at en slik ordning binder forlagene og bokhandlerne til å holde en høy pris lenger enn de ellers ville gjort. Uten bokavtale er det fristende for forlag og bokhandel å kutte prisen, for å få tak i kunder som sitter på gjerdet.

Fastprisperioden bidrar til at høye priser vedvarer lenger. I 2005 ble fastprisperiodens lengde redusert betydelig. En studie (Daljord 2019) viser at effekten var at prisene på mange av de nye bøkene ble redusert på et tidligere tidspunkt. Dette er neppe overraskende. Når selskapene står fritt til å konkurrere på pris, blir det fristende å senke prisen tidlig. På et vis vil forlaget konkurrere med seg selv, da de fristes til å senke prisen tidlig for å øke salget så raskt som mulig. Når hele bransjen binder seg til en fastpris for en bestemt periode, får alle en hjelpende hånd til å holde prisen høy i en lengre periode.

Det er god grunn til at bransjen frykter smitteeffekten av det Strawberry nå gjør. Det kan bli vanskelig for andre forlag å holde på høy pris når noen velger å senke prisen. Dette illustrerer på en god måte hva som kan føre til konkurranse på pris, som vi bokkunder kan nyte godt av.

Strawberrys utmelding av Forleggerforeningen har fått flere til å ta til orde for å erstatte bokavtalen med en boklov. Det vil i så fall innebære at ingen forlag, heller ikke de som ikke er medlem i Forleggerforeningen, kan bryte med fastprisavtalen. Den konkurransedynamikken vi nå ser konturene av, vil da forsvinne helt. Det vil være dårlig nytt for oss bokkunder.

Bransjen forsvarer dagens ordning med at den sikrer høye priser på bestselgere. Forlagene kan så benytte inntektene til å sikre smale utgivelser og dermed mangfoldet. Men det er ikke dokumentert at ordningen har en slik effekt. Hvis en sammenligner med Danmark, som hadde frislepp på bøker i 2011, er det ikke noe som tyder på at det førte til en rasering av mangfoldet.

Vi har full forståelse for at det er ønskelig ut fra kulturpolitiske hensyn å støtte nye, norske forfattere. En ordning som sikrer høye priser på bestselgere er imidlertid lite treffsikkert. En bør i stedet ha mer målrettede tiltak, som for eksempel en god innkjøpsordning og direkte støtte til forfattere.

Kronikken ble trykket i Klassekampen 27. juni 2020.

Var dette nyttig?