Kronikk: For gamle dagers skyld

Fusjonskontrollen fører til milliardbesparelser for forbrukerne, men alt er likevel ikke rosenrødt.

Kronikken er skrevet av Hans-Petter H. Hanson, sjeføkonom i Konkurransetilsynet.

Fusjonskontrollen fører til milliardbesparelser for forbrukerne, men alt er likevel ikke rosenrødt. I et innlegg 22. mars tar professor Kurt Richard Brekke til orde for at fusjonskontrollen har vært for svak i dagligvaremarkedet. Brekke peker på oppkjøp som ble tillatt med avhjelpende tiltak for over 10 år siden. Vi er heldige som har akademikere som forsøker å lære av tidligere saker. Og det generelle poenget Brekke peker på går rett til kjernen av konkurransepolitikken: fusjonskontrollen er Konkurransetilsynets viktigste verktøy, det er selve førstelinjeforsvaret mot økt markedsmakt.

For et par år siden “kåret” noen medlemmer av advokatstanden Konkurransetilsynet til europamester i fusjonskontroll. Sett fra Brekkes perspektiv bør jo det være gode nyheter for norske forbrukere.

Tilsynet har stadig en aktiv fusjonskontroll: Det siste drøye året har nærmere 200 fusjoner og oppkjøp blitt meldt til Konkurransetilsynet. Fem av dem har enten blitt stoppet eller tillatt på vilkår som har ført til at nye aktører har etablert seg i markedet. En av dem ble klaget inn til Konkurranseklagenemnda, hvor tilsynet fikk fullt medhold. I tillegg kommer alle oppkjøpene som aldri ser dagens lys, fordi bedrifter vet at Konkurransetilsynet uansett ville stoppet dem. Over tid er det grunn til å tro at fusjonskontrollen fører til milliardbesparelser for norske forbrukere.

Men alt er ikke rosenrødt i fusjonskontrollen i Norge heller. I hvert fall ikke hvis vi skal tro konkurranselovutvalget, som la frem en murstein av en NOU like før jul, der de kommer med forslag til revidert konkurranselov. Ifølge utvalget tilsier internasjonal forskning at det kan være underhåndheving i fusjonskontrollen, altså at norske forbrukere ville tjent på at det ble grepet inn mot enda flere transaksjoner. Et samlet utvalg foreslår samtidig å styrke fusjonskontrollen. Det foreslåes lovendringer som blant annet skal sikre at Konkurransetilsynet får mer informasjon og bedre begrunnede vurderinger fra partene tidlig i saksbehandlingen.

For å sikre en enda bedre fusjonskontroll i fremtiden, bør lovgiver følge opp disse forslagene. I disse dager har Konkurransetilsynet sendt et høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet, hvor vi forklarer hvordan fusjonskontrollen kan bli enda mer effektiv.

Når oppkjøp meldes til Konkurransetilsynet, må partene oppgi mye mindre informasjon om markedet enn hva som er tilfelle i våre naboland. I tillegg er Konkurransetilsynets saksbehandlingsfrister kortere. Lovendringer som sikrer tilsynet raskere tilgang til mer og bedre informasjon, vil være gunstig både for næringslivet og forbrukere. Med mer informasjon vil det hurtigere gis grønt lys til oppkjøp som ikke er problematiske. Samtidig vil en kjappere vei til kjernen av konkurranseproblemet gjøre det mulig for partene å komme med forslag til avhjelpende tiltak tidlig i prosessen.

Med gode tiltak kan ofte fordelene med transaksjone virkeliggjøres uten at konkurransen begrenses og forbrukerne skades. Dersom det ikke er slike tiltak på bordet, skal tilsynet stoppe konkurranseskadelige fusjoner og oppkjøp.

Ved å følge opp disse forslagene har lovgiver en gyllen mulighet til å sikre lavere priser, ikke bare i verdikjeden for mat, men i alle markeder som er viktig for norske forbrukere.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 29. mars 2026.