Kronikk: Fraråder makspris på strøm

Konkurransetilsynet mener at pristiltaksloven ikke bør benyttes til å sette en makspris på strøm. Da kan det gå som i Storbritannia, der en rekke selskaper nå står i fare for å gå konkurs fordi innkjøpsprisen er høyere enn utsalgsprisen. For å hjelpe husholdningene vil andre virkemidler, som statlige overføringer, være mer treffsikre.

Skrevet av Inger Sommerfelt Ervik, seniorrådgiver i Konkurransetilsynet, Avdeling for Bygg, Industri og Energi.

Det høye prisnivået på strøm rammer mange hardt. Flere, deriblant politiske partier, har tatt til orde for å sette en makspris på strøm.

Muligheten for å sette en makspris er hjemlet i pristiltaksloven. Den sier at det er forbudt å sette urimelige priser og gir Konkurransetilsynet myndighet til å sette makspris “når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling”.

At prisene er høye betyr imidlertid ikke at de er urimelige eller at regulering er til samfunnets beste.

Strømprisene fastsettes i to ledd, på kraftbørsen Nord Pool og hos strømselskapene. Nord Pool er en markedsplass hvor aktører fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og andre land møtes, og vi har ikke grunnlag for å tro at prisene der styres av noe annet enn balansen mellom tilbud og etterspørsel. Vi har heller ingen indikatorer på at strømselskapene setter priser ut til forbrukere som er mye høyere enn innkjøpsprisene de har fra Nord Pool.

Det er viktig å opprettholde mekanismene som sørger for at markedet er balansert og som regulerer forbruket av knappe goder, også i tilfeller hvor spesielle forhold gir store utsalg i prisene slik vi ser i strømmarkedet nå.

Overstyring av markedsmekanismene kan gi stor skade. Det norske strømmarkedet er regulert på en måte som skal gi forsyningssikkerhet. I Storbritannia har de innført makspris på strøm, noe som har ført til at en rekke strømselskaper rapporterer å stå i fare for å gå konkurs fordi utsalgsprisen er lavere enn innkjøpsprisen. Vi har sett fra California at konkurser i strømmarkedet kan føre til leveringsproblemer til strømkunder, og vi mener at vi ikke bør sette oss i en posisjon hvor vi risikerer dette i Norge. I tillegg fungerer markeder ofte slik at makspris blir gjeldende pris. En fast strømpris på for eksempel 50 øre/kWh vil gjøre at vi ikke kan nyte godt av periodene hvor strømprisene lave.

Utilsiktede virkninger har gjort at vi i stor grad har gått bort ifra å benytte makspriser som tiltak. Vi vurderte makspris på munnbind da prisene skjøt i været i begynnelsen av koronaepidemien, men anså det ikke som aktuelt da vi så at prisene skyltes høye innkjøpspriser. Da unngikk vi å havne i samme situasjon som Italia hvor en makspris førte til munnbindmangel da det ikke lenger ble lønnsomt å importere dem.

Vi har forståelse for at mange fortviler over høye strømregninger. Statlige overføringer til husholdningene vil hjelpe med de økte utgiftene – uten å kompromittere markedet.

 

Kronikken ble publisert i Aftenposten 3. februar 2022.