Av konkurransedirektør Lars Sørgard
I så godt som alle næringer er det behov for kjøreregler. Det kan være reguleringer som sikrer høy kvalitet på produktene. Men dersom de er lite fleksible og lite fremtidsrettede, kan slike reguleringer over tid bli en hemsko for utviklingen av næringen.
Taperne kan være kundene, som ikke får den valgfrihet og produktfornyelse de ellers kunne fått.
Hårvask hos frisøren? Et ferskt eksempel på regulering, eller mer presist en bransjenorm, som kan legge hindringer i veien for nye løsninger, finner vi i frisørnæringen.
Det har i en rekke år tilsynelatende vært en anerkjent bransjenorm blant frisører at alle skal tilby hårvask. Bransjeorganisasjonen Norske frisør- og velværebedrifter (NVFB) uttaler til Dagens Næringsliv 28. november at «det er til alles beste at standarden beholdes høy», underforstått å tilby hårvask.
Denne bransjenormen er nå utfordret av den nye frisørkjeden Cutters, som ikke tilbyr hårvask. Til gjengjeld tilbyr de billig og effektiv hårklipp for de av oss som går for det enkle.
Dynamisk konkurranse?
For oss som kunder er det svært vanskelig å se på dette som et problem. Tvert imot gir det en økt valgfrihet, der en kan velge mellom en billig og enkel variant eller en dyrere og mer avansert variant. Det er et godt eksempel på dynamisk konkurranse der nye forretningsmodeller utfordrer de eksisterende aktørenes løsninger.
Den tradisjonelle frisørbransjen har mobilisert til kamp mot utfordreren, og de viser til en forskrift med hygienekrav. Men forskriften er tvetydig, og bransjen ber nå om en presisering av viktigheten av å kunne tilby hårvask.
Samtidig uttaler professor i hygiene og smittevern, Bjørg Marit Andersen, til DN at hårvask ikke er avgjørende for å begrense smittefaren.
Det er særdeles viktig at regulerende myndighet er sitt ansvar bevisst og ikke legger unødige hindringer i veien for dem som utfordrer eksisterende løsninger. På den måten kan vi som kunder over tid få et stadig bedre tilbud.
Bransjen må selv trø varsomt da en felles aksjon i regi av en bransjeorganisasjon som hindrer konkurransen, kan komme i strid med konkurranseloven.
Taxinæringen
Et annet eksempel er taxinæringen. Alle taxier er i dag pålagt å bruke taksameter. Bruk av taksameter er regulert gjennom en detaljert forskrift på 11 sider, som blant annet pålegger at en melder fra til Justervesenet dersom en skifter dekkdimensjon og dette i vesentlig grad kan påvirke måleresultatene.
Taksameter var helt klart en avansert løsning da det ble innført, men det er vanskelig å se behovet i dag. Et enklere alternativ er nå tilgjengelig. Rett og slett en app, slik for eksempel Uber bruker.
Det er på tide at også taxinæringen beveger seg fra den analoge til den digitale verden. Så lenge det er en bransjenorm, i dette tilfellet lovregulert gjennom forskrift, som hindrer nye forretningsmodeller å vokse frem, er det vanskelig å se hvordan vi skal få modernisert og effektivisert norsk taxinæring.
Jeg er redd historien vil dømme oss hardt. Hvordan skal vi om ti år forklare at vi tviholdt på en gammel, analog løsning når vi hadde tilgjengelig en moderne digital løsning? Ansvaret ligger hos politikere som på dette området nøler med å ta skrittet over i den digitale verden.
La oss heie på gründere
Det er myndighetenes ansvar å sikre at reguleringer ikke blir utdaterte og i den grad det er mulig, stoppe næringer fra å praktisere bransjenormer som hindrer nye løsninger å vokse frem.
Ofte vil det være gründere som ser nye løsninger og dermed utfordrer den eksisterende bransjenormen. Det er nettopp det som har vært tilfelle i frisørbransjen.
La oss heie på gründere som baner vei mot nye løsninger. Hva blir det neste? Kanskje en tannlege uten alt avansert utstyr, men som du kan gå til for å få en enkel og billig sjekk av dine tenner?
Som regulerende myndighet bør vi være vårt ansvar bevisst, være på kundenes side og lete etter fremtidsrettede måter å regulere næringer på. Det inkluderer også regulering av kvalitet og sikkerhet i kundenes interesse.
Forhåpentlig kan vi lære av de feil vi har gjort i taxinæringen, slik at vi i andre næringen kan være i forkant av utviklingen.
Kronikken stod på trykk i Aftenposten 30. november 2017