Et inngrep mot nettreiseselskapenes prispolitikk kan gjøre mer skade enn nytte for hotellgjestene.
Av konkurransedirektør Lars Sørgard.
Kristin Krohn Devold fra NHO Reiseliv mener norske hoteller betaler for mye i kommisjon til booking.com og andre lignende nettreiseselskaper, og at hotellgjestene taper på dagens system.
Jeg har full forståelse for at NHO Reiseliv ønsker at deres medlemshoteller skal betale en lavere kommisjon til nettreiseselskapene. Men den reguleringen hun foreslår i DN 14. mai, vil ikke gagne hotellgjestene.
Flere konkurransemyndigheter i Europa har i likhet med Krohn Devold vært kritiske til nettreiseselskapenes prispolitikk. Det har særlig vært søkelys på at hotellene ikke kan sette lavere pris på egne hjemmesider enn det som er annonsert for samme rom på sitt hotell på nettreiseselskapets side. Flere land har forbudt denne praksisen, og Krohn Devold mener dette bør bli forbudt også i Norge.
EU og nasjonale konkurransemyndigheter gjennomførte i fellesskap en studie av hvorvidt hotellgjestene kom bedre ut i land med forbud enn i land hvor det ikke har vært nedlagt forbud. Europakommisjonens konklusjon var at resultatene fra studien ikke ga grunnlag for konkrete håndhevingstiltak. Det ble bestemt at en skal følge nøye med på den videre utviklingen i denne sektoren og igjen ta stilling til eventuelle tiltak innen rimelig tid.
De landene som ikke hadde åpnet sak ennå, ble av Europakommisjonen bedt om å avvente iverksetting av nye håndhevingstiltak.
Norge har fulgt anmodningen fra EU.
Det er kun i overkant av 20 prosent av hotellrommene i Norge som selges via nettreiseselskapene, slik Krohn Devold påpeker. Det illustrerer at hotellene også har andre salgskanaler. Hotellene velger selv om de vil være tilgjengelig på disse nettsidene og med hvor mange rom, og de står fritt til å sette pris på sin egen hjemmeside på andre typer rom som ikke er lagt ut på nettreiseselskapenes sider.
Nettreiseselskapene er relativt nye og har stadig videreutviklet sitt produkt til glede for dem av oss som benytter deres tjenester. Hvis vi nedlegger et forbud mot dagens prispolitikk, vil det bety at hotellene på sine hjemmesider vil underby den prisen de tilbyr for sitt samme rom på nettreiseselskapets side. En slik praksis kan oppmuntre oss til å søke etter billigste pris på nettreiseselskapenes side, og gå til hotellet og bestille akkurat samme rom. Det kan undergrave nettreiseselskapenes inntekt og dermed deres forretningsmodell og gjøre det mindre attraktivt for dem å videreutvikle sine tjenester.
For oss hotellgjester kan dette være dårlig nytt på lang sikt. Stadig flere av oss har interesse av at nettreiseselskapenes tilbud opprettholdes og helst videreutvikles.
Konkurransetilsynet har fulgt denne sektoren nøye i flere år. I tillegg til å bruke ressurser internt, har vi deltatt i en arbeidsgruppe i regi av European Competition Network (ECN) som har overvåket dette markedet.
Vi har også tildelt midler til et forskningsprosjekt som analyserer virkningene av nettreiseselskapenes prispolitikk. Resultatene fra dette forskningsprosjektet gir ikke støtte til å gripe inn.
Konkurransetilsynets oppgave er å sørge for at konkurransen fungerer til fordel for forbrukerne, i dette tilfellet hotellgjestene. Den lærdommen vi, og Europakommisjonen, har trukket fra den kunnskap vi har fått de siste årene, er at hotellgjestene ikke er tjent med et slikt forbud som Krohn Devold foreslår.
Slik sett har det vist seg fornuftig å vente til vi fikk mer kunnskap, i stedet for å innføre forbud basert på et tynt faktagrunnlag.
Vi bør ha gode grunner til å gå imot Europakommisjonens anbefaling om å avvente nye håndhevingstiltak. Vi følger imidlertid fortsatt nøye med, i et marked i stadig endring. Ny kunnskap og eventuell endringer i markedet kan gjøre det aktuelt å gjøre en fornyet vurdering av behovet for å gripe inn i dette markedet.
———————————————
Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 20. mai 2019.