Norges Bank er ventet å øke styringsrenten. Nå må bankene holde kortene tett til brystet og ikke i sin kommunikasjon røpe overfor konkurrentene om de vil sette opp boliglånsrentene. Denne typen signalisering kan nemlig gi oss kunder et dårligere og dyrere banktilbud.
Kronikken er skrevet av Vegard Aandal-Nilsen, nestleder avdeling finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet
Når styringsrenten endres, påvirkes bankenes kostnader. Kostnader kan bankene velge å sende videre til kundene i form av økte boliglånsrenter. Men bankene kan også velge å ta deler av kostnadene selv for å vinne kunder. Dersom andre banker velger å holde sine boliglånsrenter lavere, risikerer banker som øker utlånsrentene å tape kunder og omsetning til konkurrentene. Uten å vite hva de andre bankene gjør med sine utlånsrenter vil det derfor være risikabelt for en bank å dytte hele kostnadsøkningen over på lånekundene ved å øke boliglånsrenten.
Konkurransen virker dersom foretakene ikke vet hva deres konkurrenter vil gjøre, og på selvstendig grunnlag fastsetter hvordan de velger å prise sine varer og tjenester. Dersom bankene før de tar beslutningene om hvordan de skal prise boliglån har fått tilgang til informasjon om hva andre banker har tenkt å gjøre, faller derimot en grunnleggende forutsetning for effektiv konkurranse bort.
Samarbeid i strid med konkurranselovens forbud skader konkurransen og kan gi forbrukerne både dårligere varer og tjenester og høyere priser. Ulovlig samarbeid kan foregå på mange ulike måter. Ofte skjer ulovlig samarbeid ved direkte kontakt mellom konkurrenter. I noen tilfeller skjer samarbeidet uten direkte kontakt og kan være fordekt som en tilsynelatende markedskommunikasjon. Samarbeidet kan også skje mer eller mindre ubevisst.
Konkurransetilsynet har tidligere observert at banker blant annet i forbindelse med sentralbankens rentemøter regelmessig svarte på spørsmål fra media om hvordan de ville prise boliglån fremover, ved å fortelle både om planlagte renteendringer og en angivelse av når endringene ville skje.
Informasjonen var ofte ikke til god nytte for lånekundene, blant annet fordi størrelsen på renteøkningen og tidspunktet for endringen som ble antydet ikke var bindende for bankene. Svarene på spørsmålene kan derimot være signalisering til konkurrentene om hva man selv har tenkt å gjøre i fremtiden, og kan derfor gi andre banker viktig informasjon om strategi. Informasjonen kan konkurrentene ta hensyn til når de beslutter hva de selv skal gjøre med boliglånsrentene.
En bank som mottar et signal kan også velge å sende et nytt signal tilbake, ved å fortelle hva den selv tenker å gjøre. På denne måten kan for eksempel størrelsen på og tidspunktet for en renteendring koordineres i større grad enn det som ville være mulig i en situasjon uten signaliseringen. Resultatet kan bli at konkurransen blir mindre intens enn dersom bankene ikke hadde tilgang til informasjonen de fikk gjennom signaliseringen.
Alt dette skjer uten at noen av konkurrentene har vært i direkte kontakt med hverandre, men likevel kan konkurransen på denne måten i praksis bli erstattet av samarbeid. En slik signalisering kan i tillegg til å være uheldig for konkurransen, også være en overtredelse av konkurranseloven som kan medføre høye overtredelsesgebyrer.
Konkurransetilsynet har gjort både enkeltbanker og bransjeorganisasjonen Finans Norge oppmerksom på at signalisering kan begrense konkurransen i boliglånsmarkedet. Vi har også satt dette offentlig på agendaen gjennom kronikker i 2013 og 2018. Vi opplever at bankene har tatt dette på alvor og ser med tilfredshet at banker lar være å svare på spørsmål om hva de planlegger å gjøre med rentene fremover, og sier at det gjør de på grunn av konkurranseloven. Det er bra for konkurransen og for de som har boliglån. Boliglånskundene får sitt behov for informasjon ivaretatt med de skriftlige opplysningene banken gir dem om hva boliglånsrenten faktisk blir fremover, og i prislister etter at banken har tatt beslutningen om en renteendring.
Hvilken betydning den ventede økningen i styringsrenten får for bankenes boliglånsrenter skal altså hver enkelt bank bestemme på selvstendig grunnlag. Konkurransetilsynet vil fortsette å følge med på bankenes kommunikasjon med stor interesse. Når bankene får spørsmål om hva de tenker å gjøre med boliglånsrenten fremover, bør de fortsette med å la være å svare.
Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 23.09.2021