Kronikk: Kommunene kan motvirke dagligvaremonopol

Ingen er tjent med at en dagligvarekjede dominerer i et område, slik man blant annet ser på Fornebulandet. Kommunene kan og bør vektlegge konkurranse i sine planprosesser. Slik lettes etableringen for nye aktører, noe som vil komme forbrukerne til gode i form av lavere priser, større utvalg og bedre service.

Kronikken er skrevet av Lovise Engene, jurist og Sigurd Birkeland, leder for Dagligvareprosjektet i Konkurransetilsynet.

Det er ikke uvanlig at én dagligvarekjede har langt flere butikker en de andre i et område. Et eksempel er Norgesgruppen som har seks av seks butikker på Fornebu og Snarøya, omtalt av DN 14. februar. Dette er et godt eksempel på lokal dominans som ikke kommer kunden til gode. Dersom du velger å handle i en annen butikk fordi du er misfornøyd med butikken du vanligvis handler i, tjener kjeden like godt som før du byttet butikk. Kjeden risikerer ikke å miste kunder, og har da mindre interesse av å gi deg den beste prisen, et bredt utvalg og god service. Du må jo ha mat uansett.

Se for deg at en butikk som ikke er del av den etablerte kjeden ønsker å åpne i området. Dersom dette krever for eksempel omregulering av området, har kommunen en enestående mulighet til å gjøre det som for Konkurransetilsynet og regjeringen står høyt på agendaen: å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet. Selv om eksempelet er satt litt på spissen, er det ikke uvanlig at én dagligvarekjede har langt flere butikker i et område enn de andre kjedene.

Som lokal planmyndighet gjør kommunene et viktig arbeid med arealdisponering. Kommunene utarbeider kommuneplan som setter kommunens mål og visjoner og mer detaljerte reguleringsplaner som sier noe om hvilke områder som kan brukes til hva. I tillegg behandler kommunene søknader om omregulering, bruksendring og dispensasjon i forbindelse med åpning av nye dagligvarebutikker. Gjennom arealdisponering påvirker kommunene indirekte konkurransen i lokale dagligvaremarkeder. Tilgang på butikklokaler er en av de mest sentrale etableringshindringene i det norske dagligvaremarkedet. Konkurransetilsynet mener at tilgangen på butikklokaler vanskeliggjøres av at kommunene ikke vektlegger konkurransesituasjonen når de gir tillatelse til etablering. Dersom konkurransesituasjonen blir vektlagt, får man større variasjon lokalt og lettere etablering for gründere og andre kjeder som ikke er til stede i området.

I våre naboland, Sverige, Danmark og Finland[1], har myndighetene tatt grep ved å la konkurransehensyn komme eksplisitt til uttrykk i lovgivningen. Også Norge kan gjøre dette for å styrke kommunenes rolle. Ved å innta konkurransehensyn eksplisitt i plan- og bygningsloven, oppfordres kommunene ytterligere til å fremme konkurranse i sine kommuneplaner og vektlegge konkurransesituasjonen når etableringer skal tillates.

Planmyndighetenes liste over hensyn som skal ivaretas er allerede lang, og kommunene har stor frihet til å prioritere slik de mener er hensiktsmessig. Slik må det også være. Konkurransetilsynet ønsker imidlertid at kommunene lar konkurransehensyn komme til uttrykk i deres kommuneplaner, sammen med andre relevante interesser. På denne måten vil styrket konkurranse kunne vektlegges når nye aktører ønsker å etablere seg i et lokalmarked. Det vil gi gevinst både for samfunnet og innbyggerne.

Det kan være utfordrende for kommunene å foreta konkrete konkurransevurderinger. Slike vurderinger kan kreve konkurranseøkonomisk kompetanse. Dette er imidlertid utfordringer som kan løses gjennom veiledning eller retningslinjer som forenkler kommunenes vurderinger og bidrar til forutsigbarhet for aktørene. På denne måten kan konkurransen fremmes uten at det kreves særskilt kompetanse eller store ressurser.

Det finnes ingen «quick fix» som løser alle konkurranseutfordringene i dagligvaremarkedet, men mange bekker små gjør som kjent en stor å. Vi er avhengige av at alle som har mulighet til det, bidrar. Det betyr at kommunene må være med å legge til rette for etablering av nye tilbydere av dagligvarer, men også stortinget kan bidra gjennom lovendring som setter planmyndighetene i enda bedre stand til å utnytte sin posisjon for å sikre god konkurranse i de lokale dagligvaremarkedene. Dette vil føre til flere tilbydere, lavere priser og mer variert utvalg, til beste for kommunenes innbyggere og dagligvarekjedenes kunder.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 21. februar 2020.

25460
Portrettbilde av Sigurd Birkeland, leder for Prosjekt Dagligvare i Konkurransetilsynet.
Sigurd Birkeland, leder for Prosjekt Dagligvare i Konkurransetilsynet.