Konkurranse kan bidra til å komme oss raskere gjennom coronakrisen.
Skrevet av konkurransedirektør Lars Sørgard.
I februar 2016 skrev jeg en kronikk med denne tittelen: «Konkurranse er krisehjelp». Den gang var det ikke det vi kan kalle en krise på gang, og slik sett en hypotetisk diskusjon. Lite visste jeg at drøyt fire år etterpå er dette plutselig en skremmende reell situasjon.
Da er det enda mer enn den gang, grunn til å spørre om konkurranse er et problem nå i denne coronakrisen. Det kan være fristende for noen å hevde at hard konkurranse fort gjør en vanskelig situasjon for de rammede næringene enda vanskeligere. På 1930-tallet var situasjonen dramatisk for næringslivet i de fleste vestlige land.
I Norge tok den daværende konkurransemyndigheten en aktiv rolle, dog helt annerledes enn det vi ville forventet i dag. De arbeidet aktivt for at bedrifter skulle samarbeide. Frykten var at konkurransen ble så hard at det ble ulønnsomt å drive videre og at arbeidsplassene dermed stod i fare.
I 1932 fikk Prisdirektoratet under ledelse av prisdirektør Wilhelm Thagaard adgang til å innføre minimumspriser. Hensikten var å sikre lønnsomheten i ulike næringer, og denne hjemmelen ble brukt blant annet i markedene for såpe og margarin.
Prisdirektør Thagaard bidro også aktivt til at blant annet bedriftene i hermetikkindustrien ble slått sammen nærmest ved tvang. En tilsvarende politikk så vi i en rekke andre land, blant annet i USA. Der valgte president Roosevelt å oppheve sentrale konkurranseregler på deler av 30-tallet, herunder tillot han konkurrerende bedrifter å samarbeide om priser. Studier gjort i ettertid fant at den midlertidige suspenderingen av konkurransereglene i USA bidro til å forlenge den økonomiske krisen. Hvis man, som i USA på 1930-tallet, tillater bedrifter å samarbeide om å holde høye priser bidrar ikke dette til økt aktivitet i økonomien.
Snarere tvert imot.
Det gir typisk lavere etterspørsel og derved lavere produksjon og sysselsetting, det motsatte av hva en har behov for i krisetider. Konkurranse ville betydd tøffere tider for bedriftene. De minst effektive bedriftene ville falt fra som følge av konkurransen. De mest effektive ville imidlertid overlevd. De ville produsert mer enn det den opprinnelige næringen, inkludert noen høykostnadsbedrifter, ville produsert til en høy pris.
Det var i tillegg et mer fundamentalt problem med 1930-tallets konkurransepolitikk.
Det å åpne opp for at bedrifter kunne samarbeide om priser bidro til å sette prismekanismen langt på vei ut av spill. Prisfiksing vil typisk føre til mer rigide priser, herunder at prisene i mindre grad justeres momentant til endring på kostnads- og etterspørselssiden.
Prisene vil dermed ikke lenger fullt ut oppfylle sin rolle som et signal som styrer økonomien i riktig retning. Priser og ikke minst endringer i priser gir en hjelpende hånd til å omfordele ressurser i økonomien, både internt i næringer og mellom næringer.
Studier viser at konkurranse kunne forkortet krisen i USA på 30-tallet med flere år. I stedet ble konkurransereglene annullert. Når deler av norsk næringsliv nå opplever krisetider må fortidens feil ikke gjentas. Det er viktig å holde fast ved at konkurransereglene består, selv i disse krisetider. Dette er også hovedbudskapet fra en felles uttalelse fra EU og EØS land nå kort tid tilbake, og illustrerer at vi alle har tatt lærdom av erfaringene fra tidligere kriser.
Det kan hende bedrifter i denne situasjonen vil ønske å samarbeide mer med sin konkurrent enn det de ellers ville gjort under normale omstendigheter, for eksempel for å sikre at det eksisterer et tilbud. Det kan tenkes at det faktisk nå er lov, i dagens helt uvanlige situasjon.
Vi er nå – i tråd med det som er tilfelle i andre EU og EØS land – aktive med uformell veiledning av bedrifter som er i tvil om de nå kan samarbeid på områder som de ellers ikke kan samarbeide på. Dette gjelder særlig næringer som opplever knapphet på varer, som for eksempel medisinsk utstyr.
I helt spesielle tilfeller, som tilfellet er i norsk luftfart, er det gjort et midlertidig unntak fra deler av dagens konkurranseregler. Men det er unntaket som bekrefter regelen, nemlig at konkurransereglene bør ligge fast.
Konkurranse kan dermed bidra til god innovasjon, sunne bedrifter og for oss alle en raskere vei gjennom krisen.
Kronikken ble publisert 29. april 2020 i E24.