Er det god nok kontroll med markedskonsentrasjonen i det norske nyhetsmarkedet, og sikres samfunnet tilstrekkelig mediemangfold og ytringsfrihet?
Kronikken er skrevet av Gjermund Nese, avdelingsdirektør i avdeling for finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet, og konkurransedirektør Tina Søreide.
Journalisters mulighet til å utøve pressens vaktbikkjefunksjon avhenger av deres rammevilkår. Bare i Europa er det utallige eksempler på hva en fri presse kan bety. Tenk bare på hvordan journalister har avslørt omfattende skatteunndragelse og storstilt korrupsjon. Pressen som arena for ytringsfrihet er avgjørende for et levende demokrati.
For å sikre slike verdier trenger vi mediemangfold, og for mediemangfold er velfungerende konkurranse et effektivt virkemiddel. Blir nyhetsmarkedene for konsentrerte, og konkurransen for svak, kan det for eksempel bety færre alternative arbeidsplasser for engasjerte journalister. Da kan de stå svakere overfor sine arbeidsgivere i krav om uavhengighet og nødvendige ressurser. Høyere konsentrasjon betyr også at det er færre mediehus å overbevise for dem som ønsker å påvirke innholdet i journalisters arbeid, og kan bety at eierne får sterkere kontroll over medienes redaksjonelle frihet.
Avisene er sentrale aktører når det gjelder formidling av nyheter. Bak avisene i Norge står i hovedsak tre store eiere, Schibsted, Polaris og Amedia. Ifølge Medietilsynet, kontrollerte disse tre 72,5 prosent av avisopplagene i 2021, en økning fra 64,1 prosent i 2017. Dette markedet er relativt konsentrert, og man kan spørre om det går utover mediemangfoldet. Konkurransetilsynet ser i alle fall grunn til å følge godt med på konkurransesituasjonen i det norske nyhetsmarkedet.
Gjennom fusjonskontrollen skal Konkurransetilsynet forby foretakssammenslutninger som i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse. Slik kontroll hindrer økt markedskonsentrasjon hvis store aktører prøver å gjøre ytterligere oppkjøp i nyhetsmarkedet som begrenser konkurransen. Tilsynet har derfor pålagt de tre store norske avishusene en særlig opplysningsplikt som betyr at de må informere tilsynet om selv små oppkjøp innen avisvirksomhet.
Konkurransetilsynet analyserer slike oppkjøp i lys av det aktuelle markedet, og eventuelle overlapp mellom avisenes nedslagsfelt. I vurderingen av om et oppkjøp skal stoppes i nyhetsmarkedet, gjelder konkurranselovens inngrepskriterier på samme måte som i andre markeder. Hvis foretakene har overlappende virksomhet og konkurrerer om de samme leserne, kan vi stå overfor et konkurranseproblem som må analyses nærmere. Dette innebærer også en vurdering av “produktkvalitet”, som i denne sammenhengen kan handle om hvordan det aktuelle oppkjøpet kan true verdier forbundet med mediemangfold.
Til tross for en grundig fusjonskontroll er det ikke slik at oppkjøp i et marked med få aktører automatisk kan eller bør stoppes. I nyhetsmarkedet har mange små aktører hatt problemer med å holde seg levedyktig alene. De trenger å være i allianse med andre aktører, både for innhold og for å henge med på teknologisk utvikling, og slikt samarbeid kan fremmes gjennom felles eierskap. En og samme eier kan dessuten se grunn til å differensiere sine avishus for å nå ulike lesergrupper, og man kan ha et mangfold av saker, perspektiver og meninger, tross høy eierskapskonsentrasjon.
Eierskap betyr likevel kontroll over både organisering og drift, og konsentrasjonen i markedet må ikke bli for omfattende. Det normale er at oppkjøpere i det norske markedet fremhever sin anerkjennelse av redaksjonell frihet. At store eiere lover å legge opp til redaksjonell frihet i avisene de kjøper er fint, men Konkurransetilsynets myndighetsutøvelse kan ikke tilpasses markedsaktørers lovnader om en bestemt type atferd og må i alle tilfeller gjøres på selvstendig grunnlag. Eiernes insentiver til å sikre avisenes egenart som et ledd i strategisk markedstilpasning er dessuten noe litt annet enn reell redaksjonell frihet.
Konkurransetilsynet er bevisst sitt ansvar i nyhetsmarkedet, og vet at det er lettere å forebygge sterk markedskonsentrasjon enn å bryte den opp i ettertid. Tilsynet er opptatt av sammenhengen mellom velfungerende konkurranse og mediemangfold. I vår fusjonskontroll vurderer vi hvordan mulige konkurransevirkninger påvirker produktkvalitet. Her står verdier forbundet med mediemangfold sentralt, inkludert reell redaksjonell frihet. Vurderingene gjøres i tett samarbeid med Medietilsynets eksperter, som gir innspill til Konkurransetilsynet om betydningen for mediemangfoldet før beslutning fattes i alle saker der et av de tre store norske avishusene vil gjøre oppkjøp.
Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 22.11.2022.