Kronikk: Konkurranse kan styrke personvernet

Inngrep mot store digitale plattformer kan styrke andre plattformer som tilbyr et bedre personvern.

Kronikken er skrevet av Marion Stamnes, jurist i Konkurransetilsynet, og konkurransedirektør Lars Sørgard.

Husker du hva du gjorde om kvelden mandag 4. oktober? Du var i alle fall ikke på Facebook, for den var nede i over seks timer. Og du brukte heller ikke Whatsapp, Instagram eller Messenger, for de var og nede. Tilfeldig? Nei, for alle eies av Facebook og ble rammet av samme feilen internt i selskapet. Det er en skremmende påminnelse om at vårt liv på sosiale medier styres av store globale aktører.

Facebook er ikke så bekymret for at vi flytter fra dem til for eksempel Instagram, for vi er fortsatt deres brukere. Vi har reelt sett ikke så mange andre gode alternativer. Facebook kan i stor grad utnytte situasjonen til sin egen fordel. Og det gjør de. De oppnår en stor gevinst ved å samle detaljerte data om hver av oss, som de så bruker til å målrette sin reklame med stor presisjon mot oss brukere. Mange av oss var kanskje mest oppmerksomme på de positive sidene ved målrettet reklame for ti år siden. Men systematisk innsamling av personopplysninger over lang tid, kombinert med moderne teknologi, gjør at evnen til å påvirke stadig beveger seg i en mer manipulerende og diskriminerende retning. Mange opplever nå at Facebook har gått for langt, på bekostning av personvernet.

Varsleren Frances Haugen anklager Facebook for å velge profitt fremfor trygghet. Den pågående debatten gjør at stadig flere av oss legger større vekt på personvern ved bruk av sosiale medier. Det blir da et vekstpotensial for plattformer med mer personvernvennlige forretningsmodeller. Konkurransemyndighetene spiller en viktig rolle, ikke minst ved å legge til rette for at alternative plattformer kan vokse frem.

Konkurransemyndighetene i EU åpnet i sommer en sak mot Facebook. De er bekymret for at Facebook bruker persondata på en måte som svekker konkurransekraften for utfordrere. De er særlig bekymret for makten Facebook har i annonsemarkedet. Hvis andre aktører hindres fra å vokse frem der, vil det i neste omgang hindre noen som kan tilby oss brukere et godt alternativ til Facebook. Dersom mistanken om lovbrudd blir bekreftet, kan Kommisjonen gi Facebook et betydelig gebyr. Tidligere har de gitt Google til sammen 77 MRD kroner i gebyr i tre saker der de misbrukte sin dominans. I den første av disse sakene, som omhandlet Google Shopping, tapte Google denne uken saken i Underretten. EU-Kommisjonen har foreslått en omfattende regulering av store digitale plattformer, og denne uken ble det kjent at EU-landene støtter forslaget. Hvis dette endelig vedtas, vil det legge store begrensinger på handlingsrommet for disse selskapene.

Det siste året har amerikanske konkurransemyndigheter også åpnet etterforskningssak mot Facebook, nærmere bestemt deres oppkjøp av henholdsvis Whatsapp og Instagram for en del år tilbake. De frykter at disse to oppkjøpene har bidratt til monopolisering, og det kan være aktuelt å be Facebook om å selge disse selskapene til uavhengige aktører.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 13. november 2021.

Marion Stamnes, jurist og seniorrådgiver i Konkurransetilsynet.
Konkurransedirektør Lars Sørgard.

Kontaktinformasjon

Pressetelefon: 47 66 77 77

 


Ønsker du e-postvarsel om nyheter fra Konkurransetilsynet? Klikk her >>