Kronikk: Konkurransehensyn tilsier varsomhet med krisepakker i norsk luftfart

Det er riktig å være varsom med å dele ut statsstøtte til flyselskaper nå. Usikkerhet om for eksempel varige endringer i reisemønstrene, er neppe et argument for å bevare det bestående. Snarere tvert imot.

Skrevet av Lars Sørgard, konkurransedirektør, og Gjermund Nese, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet.

Det er potensial for konkurranse på store flyruter i Norge selv etter koronapandemien, og derfor er det riktig å være varsom med å dele ut statsstøtte til flyselskaper.

Før koronapandemien var det konkurranse på 21 av de 28 største flyrutene i Norge. Etter at den er over, er det ventet endrede reisemønstre, blant annet som følge av mer videomøter. Et varig fall i etterspørselen kan svekke lønnsomheten og føre til at de minste av disse rutene går fra konkurranse til monopol.

De flyrutene i Norge som har størst passasjergrunnlag, er store også i europeisk sammenheng. Før koronapandemien var disse rutene lønnsomme for både SAS og Norwegian.

I Norge har det, før pandemien, også vært konkurranse på ruter som har betydelig lavere passasjergrunnlag enn disse store rutene. Selv ved et ikke ubetydelig varig fall i etterspørselen er det derfor grunn til å regne med at det ligger til rette for konkurranse på disse store rutene.

Koronapandemien gir på kort sikt liten grunn for nye å etablere seg. Samtidig er det andre momenter som taler for nyetablering i Norge. Det er god tilgang på personale og billig tilgang på fly. Etterspørselen har dessuten falt enda mer i andre luftfartsmarkeder.

Før korona var flere flyselskaper forsiktig med å gå inn på hjemmemarkedet til andre selskaper, da de fryktet at det ville føre til at disse selskapene ville svare med å gå inn i deres hjemmemarkeder. I dagens krisetider er slike uskrevne prinsipper neppe like gyldige lenger.

To selskaper annonserte nylig at de vil etablere seg i norsk innenriks luftfart. Det illustrerer at det er potensial for konkurranse i norsk luftfart både på kort og lang sikt.

En eventuell ny aktør må kjempe om hver ny passasjer, blant annet med en attraktiv pris. Det gir grunn til å tro at nyetablering vil utløse en konkurranse som er til fordel for oss forbrukere.

Konkurransetilsynet har siden 2011 samlet inn data for 12 av de største flyrutene i Norge. Vi finner at selskapene SAS og Norwegian frem til koronapandemien konkurrerte på en måte som har vært gunstig for oss flypassasjerer.

Det er flere observasjoner som taler for det. Prisutviklingen har siden 2006 ikke adskilt seg fra konsumprisindeksen. Det skjer økning i prisene i korte perioder der ett av selskapene ikke utøver konkurransepress på det andre, og det er eksempler på at endringer i kapasitet ikke er koordinert mellom selskapene.

Erfaringer tilsier at monopol er svært kostbart for flypassasjerene og samfunnet. En bør imidlertid tenke nøye gjennom hva en oppnår ved å gi støtte til selskaper i denne krisetiden og hvordan en gjør det.

For det første er det ikke konkurrenter vi skal støtte, men konkurransen, på lang sikt. Konkurransetilsynet mener at det gode grunner til å forvente nyetablering der det er grunnlag for konkurranse, dersom noen av dagens aktører ikke lenger er til stede. Det er sannsynlig med konkurranse på de største norske flyrutene, også etter koronapandemien.

For det andre er det vanskelig å vite hvordan dagens selskaper vil drive videre etter en eventuell redningsoperasjon.

For det tredje er det vanskelig nå å gjennomskue hvor mye en redningsaksjon ville kostet. Koronakrisen varer lenger enn først antatt. Det betyr at flyselskapene får en enda lenger periode der de vil gå med store underskudd.

Usikkerheten nå under koronapandemien, for eksempel om varig endring i reisemønster, er neppe et argument for å bevare det bestående. Snarere tvert imot. Det å ikke støtte det etablerte vil ventelig gi rom for nye løsninger og omstilling, samt åpne døren for fremtidige løsninger tilpasset den nye normalen.

Det er flere eksempler på at det er gunstig i krisetider å legge til rette for rask omstilling. På 1930-tallet opphevet myndighetene i USA de viktigste konkurransereglene. Selskapene kunne samarbeide, og dermed gjorde det livet lettere for selskapene i den pågående krisen. Empiriske studier har imidlertid vist at det førte til at det tok lenger tid før en kom ut av krisen.

Å utsette en omstilling som må komme, kan være en dårlig idé. Krisen forlenges, og nye idéer vokser ikke frem like lett som i en situasjon der noen selskaper forlater markedet.

Ut fra en konkurransefaglig vurdering maner derfor Konkurransetilsynet til forsiktighet i vurderingen av om det skal utdeles krisepakker i et forsøk på å bevare gårsdagens sunne konkurranse i det norske luftfartsmarkedet.

Hvorvidt det finnes andre samfunnsmessige hensyn som i større grad taler for å støtte norsk luftfart er det imidlertid politikerne som avgjør.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 11. november 2020.

Konkurransedirektør Lars Sørgard.
Gjermund Nese, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet.

Kontaktinformasjon:

Pressetelefon 476 67 777