Kronikk: Konkurransereglene hindrer ikke oppstartsselskaper

Det er sjelden Konkurransetilsynet stopper oppkjøp av oppstartsselskaper. Men hvis et etablert selskap med sterk markedsposisjon kjøper en nykommer kan det skade konkurransen for mye.

Kronikken er skrevet av konkurransedirektør Tina Søreide.

I DN 20. september hevder Pernille Edh Hasselgård i advokatfirmaet Hjort at konkurransemyndighetene skaper usikkerhet for oppstartsselskaper. Hun påstår at Konkurransetilsynet har vist økt villighet til å stanse kjøp av oppstartsselskaper, og at dette er en endret praksis.

Hasselgård tar opp et viktig tema. For eksempel er både OECD og IMF (det internasjonale pengefondet), opptatt av lignende problemstillinger. IMFs analyser indikerer at økt markedskonsentrasjon fører til svakere økonomisk vekst og lavere innovasjon. Deres anbefaling er klinkende klar: konkurransemyndigheter verden over bør få flere verktøy for å lettere kunne gripe inn mot konkurranseskadelige fusjoner.

Det har de også fått. Gjennom den såkalte Digital Markets Act (DMA) må de største digitale plattformene nå informere Europakommisjonen om alle fusjoner i den digitale sfæren, selv om selskapet som kjøpes har lav omsetning og oppkjøpet ikke faller inn under den vanlige forpliktelsen til å melde fra til myndighetene. Hensikten er å lettere kunne oppdage konkurranseskadelige fusjoner.

Her hjemme er det imidlertid ikke så mye som har endret seg. Konkurransetilsynet har lenge hatt mulighet til å pålegge melding, også for fusjoner under meldeplikttersklene, så sant det er rimelig å anta at konkurransen svekkes.

Det betyr likevel ikke at Konkurransetilsynet har stanset mange slike oppkjøp. Årlig vurderer tilsynet rundt 100 meldepliktige fusjoner. Av disse klareres 95 % innen 25 dager. De siste fem årene har tilsynet godkjent syv fusjoner på vilkår og stanset fire. Bare én av disse fire som vi sa nei til gjaldt oppkjøp av et selskap under meldeplikttersklene, der tilsynet som kjent sa nei til Schibsteds oppkjøp av Nettbil. Utfallet av saken er uavklart fordi Schibsted anket saken. Høyesterett skal behandle saken på nyåret. Det er uklart hvordan disse tallene skal kunne tyde på økt vilje til å stanse kjøp av oppstartsselskaper.

Hasselgård antyder også at norske gründere bør være bekymret fordi flere konkurransemyndigheter har stoppet fusjoner som er gjennomført. Det er forståelig at hun etterlyser størst mulig grad av forutsigbarhet for markedsaktørene. Nøkkelen til en løsning er det gjerne markedsaktørene og deres rådgivere som selv sitter med: De kan på eget initiativ melde oppkjøpet til Konkurransetilsynet i en tidlig fase. På den måten vil de få tidlig avklaring, og dermed den forutsigbarheten de har behov for.

Samtidig har Konkurransetilsynet vært tydelig på at etablerte aktører skal kunne møte konkurranse fra nykommere. Eierne av oppstartsbedrifter skal normalt kunne velge fritt hvem de vil selge selskapet til. Unntaket handler om store etablerte aktører som vil kunne fjerne en viktig utfordrer og dermed redusere konkurransen for mye. Slik sett bidrar en grundig fusjonskontroll og god konkurranse til at oppstartsselskaper sikres de vekstvilkårene de trenger.

Vi kjenner oss altså ikke igjen i påstanden om at Konkurransetilsynet skaper usikkerhet hos norske gründere og svekker insentiver til innovasjon.  Vi jobber for det stikk motsatte. Gründere har muligheter for suksess i et marked nettopp fordi konkurransemekanismene fungerer.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 23.09.2022.

Konkurransedirektør Tina Søreide