Velfungerende markeder er en forutsetning for vår velferd og samfunnsutvikling, men nå utfordres kontrollen med konkurranse på nye måter. EUs nye regler for kunstig intelligens kan være en del av løsningen.
Kronikken er skrevet av konkurransedirektør Tina Søreide.
Vi har ikke oversikt over hvordan kunstig intelligens (KI) vil påvirke oss, men kan anta at alle i samfunnet vil få tilgang til super-intelligens. Det har noe egalitært og demokratisk ved seg, men betyr også at KI vil virke som en kraftig forsterker både av det som er bra i samfunnet og det som er skadelig.
Kunstig intelligens vil kunne fremme konkurranse på en rekke måter. Samtidig er det en del konkrete utfordringer som konkurranseloven, slik den er i dag, ikke gir tilsynet tilstrekkelig hjemmel for å gjøre noe med.
Nye muligheter for lynrask deling av massive mengder markedssensitiv informasjon vil kunne gjøre det mulig å koordinere priser på nye måter. Bruk av selvlærende prisingsalgoritmer kan føre til skadelig priskoordinering, uten eksplisitt instruksjon fra menneskelige beslutningstagere.
Kunstig intelligens betyr dessuten at aktører som har tilgang til store mengder data om forbrukere, kan trene KI-baserte systemer til å utvikle individualiserte produkter og tjenester, som effektivt gir dem en betydelig konkurransefordel innen sitt marked.
Hvilke koblinger av data og tjenester som vil gi hvilke konkurranseutfordringer, er krevende å forutse. Kostnadene og kompetansen forbundet med å utnytte banebrytende KI-teknologi innen en nisje, vil raskt kunne gjøre det vanskeligere for andre å etablere seg, særlig for mindre bedrifter.
Selv om en etablert aktør utnytter KI for å oppnå sterk markedsmakt, er det ikke gitt at Konkurransetilsynet kan påvise ulovlig misbruk av dominans og gjøre noe med konkurranseskaden på den måten.
Vi må tenke sammen om hvordan KI vil utfordre vårt markedssystem. Næringslivet er tjent med solide rammevilkår for rettferdig konkurranse. Forbrukere venter prispress og innovasjon. I Norge har myndighetene vært frempå når det gjelder digital utvikling.
Det er for eksempel flere år siden Konkurransetilsynet ble bedt om å utrede konsekvenser av digital utvikling og hvilke regelendringer som kan være nødvendig. Som i andre land i Europa, ser vi i tilsynet behov for utvidet fleksibilitet i konkurransekontrollen. Vi har pekt på utvidet behov for å kunne gjøre noe med konkurransemessige utfordringer, uten at det foreligger overtredelse av konkurranseloven.
Mer fleksibilitet i konkurransekontrollen vil kreve åpenhet, forutsigbarhet, og prosedyrer som ivaretar parters rettigheter. Samtidig vil det være nødvendig å balansere foretakenes egeninteresse opp mot verdien av å sikre vår velferd, sikkerhet og samfunnsutvikling.
Nettopp slike vurderinger ligger til grunn for EUs forordning for kunstig intelligens, som nå er støttet av alle de 27 EU-medlemslandene. Dette er et spenstig lovforslag der det legges opp til strengere krav desto mer risiko det er for samfunnsskade. Lovforslaget plasserer mer ansvar på bedrifter, som må påvise at deres varer eller produkter ikke vil gå ut over grunnleggende verdier i samfunnet.
Innen konkurransekontrollen kan det vurderes om dette bør bety at bedrifter må kunne vise at en prisingsalgoritme ikke vil føre til skadelig koordinering før den tas i bruk, og at tilgang til data som gir KI-baserte konkurransefordeler ikke vil ramme forbrukere på måter det er vanskelig å forutse.
Selv om KI-forordningen fremstår som smart regulering, er gjennomføringen lettere sagt enn gjort. I praksis vil det kunne være krevende å definere de verdiene som skal sikres. Kanskje vil begrensningene kunne dempe muligheter for å utnytte fordelene ved kunstig intelligens. Og kanskje vil reguleringshindringene kunne svekke bedrifters konkurranseevne, slik at de raskt blir utkonkurrert av aktører fra regioner med svakere regulering.
Men selv om det er vanskelig å finne riktig balanse mellom det å sikre bedrifters muligheter og beskytte samfunnet mot risiko, er den største tabben å ignorere problemstillingen.
Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 15. februar 2024.