Kronikken er skrevet av konkurransedirektør Lars Sørgard.
Det er åpenbart et problem hvis noen nå utnytter situasjonen til å sette svært høye priser på munnbind. Konkurransetilsynet har gjennom pristiltaksloven mulighet til å sette pristak. Vi har blant annet bedt alle de store apotekkjedene om å gi oss informasjon om både innkjøpspriser og utsalgspriser fra januar 2019 til i dag.
Vi vil gripe inn umiddelbart dersom det er nødvendig.
Økt pris på munnbind er åpenbart negativt for oss kunder. Men det har også ført til at en rekke selskaper som i utgangspunktet produserer andre varer, nå starter produksjon av munnbind. Ett eksempel er Janus-fabrikken, som i mars startet produksjon av gjenbrukbare munnbind av ull. Slik sett kan økt pris på munnbind på litt lengre sikt bidra til å sikre at det blir tilstrekkelig med munnbind som er tilgjengelig.
Norge er avhengig av å kjøpe munnbind fra utlandet, og i en slik situasjon kan et pristak i Norge gi mangel på munnbind. Tenk deg at prisen internasjonalt på et munnbind er ti kroner, mens vi i Norge bestemmer at prisen på et munnbind ikke skal være høyere enn fem kroner. De som skal kjøpe inn til Norge vil da ikke få tak i munnbind på verdensmarkedet til en slik lav pris, og vi kan ikke forvente at de skal kjøpe inn for ti kroner og selge videre for fem kroner. Det er dårlig butikk.
Italia innførte i mai i år et pristak på 50 cent (pluss moms), som er rimelig ut fra hva verdensmarkedsprisen var for ett år siden. Det gikk dårlig. Forsyningene tørket ut, nettopp fordi de som produserte munnbind fant andre steder i verden hvor de kunne selge munnbind til en høyere pris.
Hva om noen utnytter situasjonen, og du blir tilbudt munnbind til 2000 kroner?
Du har ansvar for å i det minste undersøke litt og i stedet kjøpe hos en annen til en lavere pris. Hvis det imidlertid er slik at alle setter en svært høy pris, hjelper det lite at du shopper rundt. I slike situasjoner er det aktuelt å regulere prisen. Det er en konkret vurdering som må foretas, der et viktig hensyn er å ikke sette maksimalprisen så lavt at vi i Norge ikke får tak i munnbind.
Det er flere forhold som taler for at en på det nåværende tidspunkt ikke griper inn. Det er mange selgere og stor mobilisering av nye leverandører som starter produksjon av munnbind.
Vi ser eksempler på noen relativt høye priser på munnbind, men samtidig noen lave priser og tegn på at prisen er på vei ned. Slik sett kan det være grunn til å tro at prisøkningene er midlertidige. Men vi følger dette markedet nøye, og vil raskt kunne respondere dersom vi finner at situasjonen er slik at prisregulering er nødvendig.
Flere har pekt på at dyre munnbind er særlig uheldig for de med lav inntekt. Munnbind benyttes først og fremst for at en ikke skal smitte andre. Det viktigste da er, både for fattig og rik, at vi som samfunn har tilgang til munnbind for alle. Dersom en prisregulering gir mangel på tilgang – slik vi så i Italia – vil det ramme alle.
Hvis en er bekymret for at noen kan påføres unødig store utgifter, har politikerne mulighet for gi direkte støtte eller subsidier til kjøp av munnbind, eventuelt gi bort munnbind til visse grupper. Da sikrer en på en treffsikker måte at de får tilgang til munnbind til en rimelig pris, samtidig som det er tilgjengelig munnbind til andre – til en høyere pris.
Så lenge vi er bevisste forbrukere, vil de mange selgerne av munnbind kappes om å tilby oss en så lav pris at vi kjøper fra nettopp dem. Hvis tilbyderne blir enige om en høyere pris, er det derimot en overtredelse av konkurranseloven.
Å snakke med sin konkurrent om pris er ulovlig. Det kan også være ulovlig å signalisere til sine konkurrenter hvilken pris en skal ta, for eksempel fortelle at man om to dager har planer om å doble prisen på munnbind. Det gjør det med ett mer fristende også for konkurrenten å doble sin pris om to dager, fordi man vet at man ikke blir alene om å sette en høy pris. Følgelig kan en slik kontakt om priser undergrave konkurransen på pris.
Vi følger nøye med og vil gripe inn mot eventuelt ulovlig prissamarbeid mellom tilbydere av munnbind.
Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 27. august 2020.