Av konkurransedirektør Lars Sørgard
Slik sett er det ikke overraskende at det kommer flere forslag til mulige inngrep i matmarkedet. To eksempler er forslaget om et tak på Norgesgruppens størrelse, og forslaget om lov om god handelsskikk. Min bekymring er at begge de to forslagene vil til syvende og sist ramme norske forbrukere.
Et tak på Norgesgruppen (NG) sin størrelse, nylig foreslått av Coop, har bakgrunn i at NG er klart størst av kjedene og stadig vokser. Den har nå om lag 43 prosent av det norske dagligvaremarkedet.
Et tak på denne størrelsen må bety at NG ikke kan vokse over en bestemt markedsandel. Hvis det skal være mer enn symbolpolitikk, må et slikt tak settes slik at det allerede nå er bindende og dermed at NG ikke kan vokse mer.
Problemet med en slik regel er at NG med ett må vokte seg mot å kapre nye kunder. De bør ikke sette ned prisene, heller ikke introdusere nye og bedre produkter, da det kan gi kundevekst og en risiko for at NG bryter med taket som er satt.
En mindre aggressiv NG er godt nytt for de andre kjedene Rema, Coop og Bunnpris, men dårlig nytt for konkurransen. Som respons er det fornuftig også for dem å slakke noe av på konkurransen. Mindre konkurranse mellom kjedene vil bety at alle norske forbrukere er taperne.
Forslaget om en lov om god handelsskikk har bakgrunn i kjedenes sterke stilling overfor sine leverandører. Det er flere varianter som er foreslått.
En overordnet idé som ligger til grunn for mange av de forslagene som er fremmet, synes å være å legge begrensninger på kjedenes maktbruk overfor leverandørene. Det vil fort kunne resultere i mindre utnyttelse av kjøpermakt, og dermed mindre konkurranse mellom leverandørene. Hvis så skjer, vil det uvegerlig føre til at leverandørene får bedre betingelser. Bedre betingelser for leverandørene vil bety at de får bedre betalt, og kjedene tilsvarende mindre betalt.
Det er vanskelig å se at kundene skal tjene på at kjedene med ett står overfor høyere kostnader. Prisene i butikkene går neppe ned når innkjøpskostnadene går opp.
Mange er opptatt av vareutvalget og synes å være av den oppfatning at en lov om god handelsskikk kan bidra til et større vareutvalg. Argumentet synes å være at i dagens situasjon er det tre innkjøpssjefer som bestemmer vareutvalget, og dette må vi gjøre noe med. Men hva skjer dersom makten forskyves mot leverandørleddet?
I mange leverandørmarkeder er konsentrasjonen enda høyere enn på kjedeleddet. I meierimarkedet har for eksempel én aktør (Tine) 80–90 prosent markedsandel i flere produktmarkeder. Det er vanskelig å se hvordan en forskyvning av makt mot leverandørleddet skal føre til større vareutvalg.
Hvorfor skulle en forvente at en leverandør med en sterk stilling, som hadde fått mer makt i verdikjeden for mat dersom en slik lov ble en realitet, da ville kjempet for at små, konkurrerende leverandører skal få komme inn i butikkhyllene?
Konkurransetilsynets rolle er å peke på mulige konsekvenser av ulike forslag som fremmes, slik at politikerne står best mulig rustet til å foreta gode beslutninger. Konkurransetilsynet har lang erfaring med å analysere konkurranseforholdene i denne næringen, og etter vårt syn vil ingen av de to nevnte forslagene fremme konkurransen.
Et tak på den største kjedens markedsandel vil kunne dempe konkurransen mellom kjedene.
En lov om god handelsskikk vil kunne svekke konkurransen mellom leverandørene.
Svekket konkurranse vil i siste omgang føre til høyere priser og dårligere utvalg for oss forbrukere.
Det er også fare for at bøndene kommer dårligere ut. Det er i deres interesse at det er best mulig konkurranse nedover i verdikjeden for mat.
Dette gjelder ikke bare på kjedeleddet. Det er også gunstig for bøndene med konkurranse mellom leverandørene som står for videreforedlingen av deres produkter, da det tvinger dem til å tilby den mest effektive videreforedling av bøndenes produkter og til å utvikle nye produkter.
Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 16.08.2017