Suksess i næringslivet er bra, men større inntektsforskjeller og dynastidannelser tilsier at rammevilkårene for næringsvirksomhet må under lupen. Det er ikke nok å snakke om skatt.
Kronikken er skrevet av konkurransedirektør Tina Søreide.
I løpet av sommeren har DN hatt en rekke interessante artikler som belyser konsekvensene av at vi nå har en langt større gruppe superrike nordmenn enn tidligere. 5. august skrev professor Kalle Moene om familiedynastienes politiske økonomi.
Det aller meste av rikdommen stammer opprinnelig fra næringslivet. Markedsmekanismer utgjør kjernen i vårt kapitalistiske system. Bedrifter må konkurrere om kundene. Konkurransen skaper vinnere og tapere. Slik kan noen bli søkkrike, med familiedynastier og unorske inntektsforskjeller som resultat. Bør vi derfor gjøre noe med konkurransen?
Svaret er både ja og nei.
Argumentene for konkurranse er overbevisende. Velfungerende markedsmekanismer fremmer effektiv ressursutnyttelse, presser priser ned, gjør nyetablering lettere, oppmuntrer til innovasjon, og sikrer incentiver til investering i produktive virksomheter.
At noen har suksess, er en del av oppskriften. Men at markeder fungerer betyr ikke at vi oppnår et rettferdig resultat.
Den norske løsningen har vært å sikre omfordeling via skatter og avgifter uten at det klusser til konkurransemekanismene. Debatten om «de rike» nå i sommer har naturlig nok handlet om skattesystemet, men markedsrelaterte aspekter har fått for lite oppmerksomhet.
Suksess i næringslivet skal kunne føre til rikdom, og samtidig trenger vi at reell konkurranse fungerer som en motvekt til nettopp slik rikdom.
Kapitalisme uten rettferdig konkurranse betyr at noen bedrifter altfor lett sikrer seg altfor stor markedsmakt. Eierne blir rike. Prisene går opp. Vanlige folk blir fattigere. Inntektsforskjeller forsterkes. Skal vi unngå større inntektsforskjeller, kan vi ikke bare snakke om skatt. Vi må også sikre nødvendig regulering og like rammevilkår for konkurranse.
Ideen om at konkurranse fremmer velferd, er basert på en idé om sunn profitt, rettferdig konkurranse, og lovlig forretningsadferd. I praksis vet vi at det også er en del «usunn rikdom» i et samfunn, som kan skyldes slikt som kartellvirksomhet, innsidehandel, unndragelse, konkursrytteri, brudd på skattereglene, korrupsjon og hvitvasking.
Videre er det en del forretningspraksis som er lovlig, og som gir store muligheter for privat rikdom, men som ikke nødvendigvis er bra for samfunnet. Det kan skyldes nye digitale løsninger som lovgiver ennå ikke har rukket å regulere tilstrekkelig, eller rom for «finansakrobatikk» som gir muligheter for enorme skattelettelser, uten at noen kan holdes ansvarlige for å ha gjort noe ulovlig.
Noen blir svært rike på måter som er vanskelig for lovgiver å kontrollere, og det bidrar til å forklare hvorfor vi er på vei mot større inntektsforskjeller enn hva som er ideelt for et velferdssamfunn som Norge.
Behovet for en effektiv konkurransekontroll er en del av dette bildet.
Fusjoner mellom konkurrenter kan åpenbart svekke konkurransen, for eksempel dersom en innovativ nykommer kjøpes opp for så å legges ned. Mindre oppkjøp over tid i en bransje, eller oppkjøp i flere sektorer som er koblet, uten at bedriftene konkurrerer direkte, kan ende opp som alvorlige konkurransehindringer, og i så fall er det viktig at vi kan gjøre noe med det. Geografiske forhold forsterker behovet hvis utenlandske konkurrenter holder seg unna fordi vi ligger langt mot nord, snakker norsk, og attpåtil vil beskytte visse sektorer, som for eksempel norsk jordbruk.
Ny rikdom, større inntektsforskjeller og dynastidannelser tilsier at rammevilkårene for næringsvirksomhet må under lupen.
- Jo flere muligheter det er for å bli rik på ulovlige måter, desto viktigere er det å styrke de aktuelle kontrollfunksjonene.
- Jo større faktiske hindringer det er for konkurranse knyttet til nasjonale grenser, desto mer bør vi gjøre for å fremme nyetablering, inkludert ved å redusere juridiske og kulturelle etableringshindringer.
- Jo raskere digital og annen teknologisk utvikling, desto viktigere er det å påse at regelverket er tilstrekkelig dynamisk til at det fungerer i samsvar med sitt formål.
- Og endelig, jo større inntektsforskjeller det er i Norge, desto viktigere er det med tydelig og effektiv konkurransekontroll.
I alle samfunn er det vinnere og tapere. Med rettferdig konkurranse og omfordeling blir problemene mindre enn de ellers ville vært.
Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 17. august 2023.