Den fremste drosjen i køen har ikke nødvendigvis den laveste drosjeprisen. Hva kan vi kunder gjøre for å hindre å få prissjokk? Først og fremst: forhør deg om prisen før du setter deg inn i drosjen.
Kronikken er skrevet av økonom Fredrik Sortland og jurist Ingrid Ervik, begge i Konkurransetilsynet.
Dereguleringen av drosjemarkedet har medført en økning av antall aktører i en rekke byer. Dette er positivt for konkurransen. Effektiv konkurranse gir det beste grunnlaget for at drosjekundene tilbys tjenester av høyere kvalitet og lavere priser. Skal vi motta disse fordelene av økt konkurranse, stilles det imidlertid også noen krav til oss som kunder. I det siste har det vært flere nyhetssaker om store prisforskjeller på tilsynelatende identiske drosjeturer, og om kunder som føler seg lurt.
Drosjemarkedet har noen egenskaper som skiller det fra andre markeder. For eksempel, sammenligning av priser fra ulike tilbydere er vanskeligere ved praiing av drosje ved holdeplass enn ved forhåndsbestilling.
Flere drosjeaktører har digitale bestillingsløsninger, enten via nettleser eller egen app. Kunden kan da se hva turen vil koste før bestilling. Dette gir kundene mulighet til å sammenligne priser fra ulike tilbydere, og velge den drosjeaktøren kunden mener har den beste kombinasjonen av kvalitet og pris. Digitale løsninger kan også være bra for sikkerheten, fordi man kan sjekke at sjåføren er den han eller hun utgir seg for å være. I tillegg kan man sjekke at sjåføren velger den raskeste veien.
Jo mer kundene benytter seg av tjenester hvor en kan sammenligne tilbudene, desto viktigere blir det for drosjeaktørene å levere høy kvalitet og lav pris. De som ikke lever opp til kundenes forventninger, kan fort bli utkonkurrert av andre drosjeaktører.
Ved praiing av drosje er det vanskeligere for kunden å finne ut hva turen vil koste på forhånd. Regelverket drosjeaktører må følge, skal bidra til å redusere denne informasjonsmangelen for kunder som praier drosje. Prisopplysningsforskriften sier at dersom kunden kan oppgi et klart nok avgrenset stoppested, skal drosjesjåføren uoppfordret gi et forpliktene pristilbud. Maksimalprisforskriften sier videre at kunden skal betale den laveste prisen beregnet for turen, enten det er dette pristilbudet, prisen på taksameteret, eller en eventuelt kjent fastpris drosjeaktøren tilbyr på strekningen.
Dette betyr at en kunde som praier en drosje, har rett til å vite hva drosjeturen vil koste, samt få en garanti om at turen ikke vil koste mer enn det som oppgis.
Dersom drosjesjåføren ikke gir et slikt lovpålagt pristilbud bør kunden selv ta initiativ til å spørre hva turen vil koste, og få drosjesjåføren til å bekrefte at prisen ikke vil gå over dette.
Er ikke drosjekunden fornøyd med pristilbudet, eller drosjesjåføren ikke er villig til å oppgi et slikt pristilbud, kan kunden trekke seg og velge en annen drosje. Drosjekunden har rett til å velge hvilken som helst drosje plassert ved en holdeplass, og det er ikke noe krav om å velge den som står først i køen.
Til tross for at drosjemarkedet egenskaper som gjør at prisene kan være mindre synlig for oss forbrukere, kan vi som forbrukere bidra til at drosjeaktørene tvinges til å konkurrere om oss. Bevisste kunder som kjenner hvilke rettigheter og hvilke muligheter de har, står i vesentlig mindre fare for å måtte betale mer enn nødvendig for en vare eller tjeneste.
Vi som forbrukere kan bidra til at konkurransen i drosjemarkedet fungerer. Det er viktig at vi ikke er redde for å be om et forpliktende pristilbud, samt at vi tør å si nei takk til de som tilbyr oss noe vi mener ikke er godt nok.
Kronikken ble publisert i Nettavisen 03.12.2022.