Alle gode ting trenger en begynnelse. Fra i dag av skal det bli en mer rettferdig konkurranse for tek-gigantenes mindre konkurrenter og bedrifter som er avhengig av deres produkter og tjenester.
Kronikken er skrevet av Sven Heidar Larsen, spesialrådgiver i Konkurransetilsynet.
Med EU kommisjonens nylige gebyr til Apple på rundt 21 milliarder NOK for misbruk av dominerende stilling friskt i minne, er det verdt å merke seg hva teknologigigantene Google, Amazon, Apple, Tiktok, Facebook og Microsoft har til felles – bortsett fra at de binder oss til tjenestene de tilbyr, samler inn omfattende data om oss, har betydelig innflytelse på informasjonsflyten i samfunnet vårt, og skaper enorme inntekter fra alt dette.
Alle har nå havnet på EU kommisjonens danske visepresident Margrethe Vestagers liste over utpekte portvoktere. En eksklusiv liste over virksomheter som driver store digitale plattformer og har en betydelig innvirkning på digitale markeder. Fra 7. mars i år har de plikt til å følge EUs strenge regler for digitale markeder. Disse reglene har som mål å skape en mer åpen og rettferdig konkurranse mellom store og små digitale plattformer som tilbyr nettbaserte tjenester. I den forbindelse er det avgjørende at norske bedrifter forstår og utnytter de mulighetene som de nye reglene gir. Forhåpentligvis øyner også flere norske gründere nå mulighet for utvikling av nye tjenester.
I november 2022 introduserte EU et banebrytende regelverk for regulering av digitale plattformselskaper – en såkalt forordning om digitale markeder (DMA). På kontorene i Brussel har man jobbet heftig siden den gang. Foreløpig har de utpekt seks portvoktere som alle tilbyr sentrale plattformtjenester til virksomheter eller sluttbrukere i EU – Alphabet, Amazon, Apple, ByteDance, Meta og Microsoft. Disse portvokterne, i tillegg til 22 av deres plattformtjenester, må innen 7. mars 2024 overholde forpliktelsene de er pålagt gjennom forordningen.
For noen vil nok begrepet portvokter skape assosiasjoner til hobbiter og Ringenes herre. Portvokteren i Ringenes herre er en karakter som vokter inngangen til Moria, et mørkt og forbannet sted med en underjordisk by.
For noen av oss byråkrater, går assosiasjonene i større grad til teknologigigantene. Teknologigiganter som kontrollerer “porten” til plattformtjenester mange virksomheter er avhengig av for å få tilgang til sluttbrukere. Plattformtjenestene anses etter hvert uunnværlige for både virksomheter og sluttbrukere, og denne tosidigheten skaper innlåsingseffekter. Portvokterne får på denne måten stor makt, og det er dette som nå skal reguleres og forbedres.
Hvordan påvirker en slik regulering oss i Norge, og er det grunn til å tro på en positiv effekt for norske virksomheter og forbrukere?
DMA skal bidra til en mer rettferdig plattformøkonomi, og legge til rette for innovasjon og opprettelse av nye plattformtjenester. En levende konkurranse med økt innovasjon kan være bra for norsk økonomi gjennom økt produktivitet og økonomisk vekst.
I Norge og EØS EFTA-statene er forordningen for tiden til vurdering, og det er opprettet en arbeidsgruppe som jobber med innlemmelse av forordningen i EØS avtalen og i norsk rett. Men allerede nå kan vi håpe at portvokterne vil tilpasse sine tjenester også i Norge, på samme måte som de er forpliktet til i EU.
Norske virksomheter bør derfor være ambisiøse på egne vegne og ta initiativ for å påvirke betingelser og tekniske løsninger som portvokterne må forholde seg til. Schibsted og Vipps MobilePay har allerede tatt av silkehanskene og advart om at de nye reglene kan få en tung start med mindre Google, Apple og andre går i dialog med sine kunder for å sikre tilfredsstillende løsninger.
Apple har nå bekreftet at de åpner opp NFC-brikken i iPhone for tredjeparter, noe som gjør det mulig for aktører som Vipps å kunne tilby kontaktløse tjenester på iPhone.
Selv i dagens geopolitiske ustabile verden, er det rom for håp. Håp på konkurransen og teknologiens vegne.
Kort sagt, selv om DMA ikke vil forandre verden, kan forordningen være slutten på begynnelsen for tek-gigantene slik vi kjenner den i dag, og føre til en betydelig endring i det digitale økosystemet. Dette vil komme norske forbrukere og bedrifter til gode.
Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 7. mars 2024.