Både forskere og sentralbanker er bekymret for at økte marginer kan være med på å forklare den høyeste prisstigningen på 35 år.
Kronikken er skrevet av Hans-Petter H. Hanson, seniorrådgiver i Konkurransetilsynet og Tina Søreide, konkurransedirektør.
Konkurransemyndigheter over hele verden følger i disse dager med på de makroøkonomiske trendene.
For selv om svekket konkurranse ikke er hovedforklaringen på inflasjonen, vil det motsatte kunne være tilfelle: høy inflasjon kan bidra til svekket konkurranse. I et velfungerende marked knives bedriftene om å tiltrekke seg kunder, noe som presser prisene ned. Dramatiske kostnadsøkninger, som bedriftene opplever nå, kan gjøre det fristende å signalisere til omverdenen at prisene må opp. Får en bedrift konkurrentene med seg i å heve prisene, reduserer den risikoen for å miste kunder, men konkurransen svekkes.
Det er derfor Konkurransetilsynet i høst uttrykte bekymring for at prissignalisering gjennom media kan svekke konkurransen. I dagligvaremarkedet ble de største aktørene eksplisitt bedt om å ikke kommentere fremtidige prisendringer, fordi det kan bidra til enda høyere priser.
Bekymringen for en sammenheng mellom inflasjon og konkurranse er ikke særnorsk. Den europeiske sentralbanken, ECB, har nylig advart mot at bedriftenes økte lønnsomhet kan forsterke prisstigningen. Forskere fra USA har uttrykt samme bekymring, og studier fra begge sider av Atlanteren viser at bedriftenes profittmarginer over lengre tid har økt. To økonomer fra Norges Bank, Leif Brubakk og Kåre Hagelund, har gjort lignende studier med norske data. De finner at norske bedrifter i gjennomsnitt har økt sine påslag (mark-ups) med 20 prosentpoeng siden 1980, noe som har bidratt til en årlig økning i inflasjon på nesten 0,5 prosentpoeng. Økningen i mark-up har vært høyest i sektorer som akvakultur (laks), rådgivende ingeniørvirksomhet, og bank- og forsikringsvirksomhet.
Økte profittmarginer over tid kan være tegn på svakere konkurranse. Betyr det at en effektiv konkurransepolitikk over tid kan holde prisstigningen i sjakk?
Mye tyder på det: I et marked preget av konkurranse vil bedriftene være omstillingsdyktige og innovative. Det betyr at de lettere vrir etterspørselen over til alternative verdikjeder hvis de opplever kostnadssjokk lenger oppe i verdikjeden, noe som kan dempe behovet for prisstigning.
Men koblingen mellom inflasjon og konkurranse er mer komplisert. Økonomisk teori har for eksempel ulike svar på hvordan konkurranse påvirker videreføring av kostnadsøkninger. I enkelte tilfeller kan sterkere konkurranse føre til høyere inflasjon, fordi kostnadsøkninger som treffer alle aktørene i et marked i større grad vil videreføres til sluttkundene dersom konkurransen er sterk.
Vi trenger mer kunnskap om sammenhengene mellom konkurranse og inflasjon. Derfor er det nyttig at Norges Bank vier oppmerksomhet til hvordan utviklingen i mark-ups påvirker inflasjonen. Det er også interessant hvordan makroøkonomene Martin B. Holm og Kjetil Martinsen nylig kommenterte at forståelse for årsakene til prisveksten kan være viktig i utformingen av pengepolitikken.
Det kan særlig være relevant å forstå hva som ligger bak utviklingen i mark-ups, for eksempel i de sektorene studien fra Norges Bank beskriver som særlig lønnsomme. Sterkere konkurranse i slike bransjer vil kunne påvirke priser, og dempe utfordringer forbundet med inflasjon.
Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 18. april 2023