Kronikk: Strømmen blir dyrere om vi regulerer bort konkurransen

Vi forbrukere er tjent med å verne om konkurransen i strømmarkedet. Forbud mot såkalt standard variabel kontrakt kan ha utilsiktede, negative virkninger.

Kronikken er skrevet av konkurransedirektør Lars Sørgard og Marita Skjæveland som er nestleder i avdeling for bygg, industri og energi.

Mangfoldet av tilbud av strøm til oss kunder, med både gode og dårlige tilbud, har vært i fokus i det siste. Det er grovt sett tre typer kontrakter vi strømkunder kan velge mellom.

  • På den ene siden en såkalt spotkontrakt. Prisen i en spotkontrakt består av strømselskapenes innkjøpspris, som er den til enhver tid gjeldende pris på kraftbørsen, og et prispåslag som skal dekke andre kostnader og gi strømselskapet en fortjeneste.
  • I motsatt ende kan kunder velge en fastprisavtale, der prisen på strømmen ligger fast over en lang periode.
  • Mellom disse to alternativene finnes det en mellomløsning som kalles standard variabel kontrakt, der prisen justeres en gang iblant.

NVE påpeker nå at det er en uoversiktlig situasjon med mange og kompliserte kontrakter, og de vil derfor vurdere tiltak. Vi er positive til tiltak som kan bidra til å gjøre det lettere for kundene å orientere seg i markedet og velge riktig strømavtale. Det er lettere å være en aktiv og bevisst kunde dersom det er mulig å forstå avtalene og prisvilkårene.

Vi vil likevel påpeke at det er viktig å tenke seg godt om før man innfører tiltak, for eksempel i form av regulering. Regulering kan gi utilsiktede negative konsekvenser for konkurransen i markedet.

Det ble innført konkurranse i sluttbrukermarkedet for strøm i 2003. På det tidspunktet var det flere som mente at en heller burde innført prisregulering av salg av strøm til sluttkunder. En typisk prisregulering vil innebære at en får anledning til å øke prisene i takt med prisøkningen generelt i samfunnet, for eksempel konsumprisindeksen. I 2003 lå det gjennomsnittlige prispåslaget i spotkontrakter på 2 øre/kWh. I begynnelsen av 2020 ville prispåslaget ved regulering i så fall vært 2,75 øre/kWh.

I dag er det mulig å oppnå en spotkontrakt uten prispåslag, og i noen tilfeller et negativt prispåslag (selger til sluttkunden til en pris under egen innkjøpspris). Det viser at konkurransen fungerer og gir oss gode tilbud. Det kunne vi ikke oppnådd dersom vi hadde regulert strømprisen.

Prisen i standard variabel kontrakter har over tid vært høyere enn i spotkontrakter. I tillegg er det vanskelig for kundene å forstå hvordan prisen i disse kontraktene er beregnet. Forbrukerrådet frarådet nylig oss forbrukere å velge standard variabel kontrakt og ga også uttrykk for at det ikke er behov for annet enn spotpris- og fastpriskontrakter. Hver fjerde strømkunde i Norge har standard variabel kontrakt, og de av oss som aldri har byttet strømleverandør har mest sannsynlig denne type kontrakt. Dette er kunder som kunne betalt en lavere pris dersom de i stedet hadde hatt en spotkontrakt. Spørsmålet da er om en burde legge begrensninger på eller enda til forby standard variabel kontrakter.

Regulering som begrenser variasjonen i tilbudet kan også ha utilsiktede konsekvenser for konkurransen i markedet. Erfaringer fra Storbritannia viser det. Der ble det innført en rekke tiltak, blant annet en begrensning i hvilke typer kontrakter som var lov. En studie gjennomført av britiske konkurransemyndigheter (CMA) i 2016 viste at tiltakene ikke hadde vært til fordel for kundene: Reguleringen bidro til å redusere aktørenes mulighet til innovasjon og svekket konkurransen i markedet.

Hovedutfordringen for strømkundene å finne ut hva som er de gode tilbudene. Informasjonen som blir gitt, ikke er god nok. Tiltak i markedet som bidrar til bedre informasjon om kontraktene og gir kundene bedre oversikt, vil gjøre det lettere å bytte strømleverandør for alle kundene.

Opprydningen i virvaret av kontrakter må skje på en slik måte at konkurransen fortsatt får virke. Det gir de bevisste av oss store muligheter til å handle på tilbud, mens andre velger å ikke benytte seg av tilbudet og betaler en høyere pris. Slik er konkurransen, i nesten ethvert marked. Det skal lønne seg å være en bevisst kunde. Og bevisste kunder fører til hardere konkurranse, som alle kan dra nytte av.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 28. februar 2020.

Marita Skjæveland.
Lars Sørgard, konkurransedirektør