Kronikk: Strømstøtte kan kvele konkurransen

Ved utforming av strømstøtte til bedrifter bør myndighetene ta hensyn til hvordan den påvirker konkurransen i markedet.

Skrevet av Marita Skjæveland og Hanne Dahl Amundsen, Konkurransetilsynet. 

6000 milliarder. Nei, vi sikter ikke til millimeter nedbør på Vestlandet denne sommeren, men til klingende kroner som europeiske myndigheter har gitt i statsstøtte til bedrifter gjennom pandemien.

De siste årene er mer enn et halvt norsk oljefond overført fra skattebetalere til kapitaleierne for å holde hjulene i gang.

I disse dager er korona byttet ut med krig og kraftkrise. Det betyr nye runder med støtte til haltende bedrifter. I Brussel har Europakommisjonen og Eftas overvåkningsorgan for andre gang på kort tid lempet på statsstøttereglene. Hensikten er blant annet å hjelpe bedrifter som får lønnsomheten spist opp av galopperende energipriser over kneiken.

Svenske myndigheter skal for eksempel bla opp 60 milliarder kroner for å betale strømregningen til folk, fe og foretak som er rammet av krisen.

Her hjemme har strømstøtten til bedrifter latt vente på seg, til glede for de fleste av landets samfunnsøkonomer. De har advart mot å sette markedsmekanismene ut av spill. Uten støtte vil bedriftenes etterspørsel av strøm reduseres, noe som også vil bidra til at strømprisene faller.

Strømstøtte til bedriftene kan også ha uheldige fordelingseffekter og forkludre en effektiv ressursbruk ved at ulønnsomme bedrifter blir værende i markedet.

Fra et konkurranseperspektiv vil det som oftest være gode grunner til å tenke seg om før strømstøtte deles ut. Sett med Konkurransetilsynets briller er det konkurransen i markedet som skal beskyttes, ikke konkurransekraften til enkeltaktører.

I enkelte markeder er det gode grunner til å vente nyetablering dersom noen av dagens aktører ikke klarer å betale strømregningen og må forlate markedet. Dersom det er tilfelle, vil nye, mer innovative og bærekraftige aktører komme til og sørge for at konkurransen fungerer.

Nyetablering vil også kunne føre til at etterspørselen etter arbeidskraft holdes oppe.

Strømstøtte til bedrifter i slike markeder vil være som å fyre for kråkene. For å avhjelpe situasjonen i strømmarkedet kan disse skattepengene brukes til andre gode formål, for eksempel gjennom å sponse strømsparetiltak, eller rene kontantoverføringer direkte til forbrukere med størst behov.

Men støttebonanzaen gjennom pandemien har også lært oss at myndighetene noen ganger bør trå støttende til, også for å hjelpe bedriftene. En amerikansk studie omtalt på nettstedet promarket.org viser at mange små- og mellomstore bedrifter gikk konkurs da samfunnet stengte ned. Da gater og byliv etter hvert våknet til live igjen etter nedstengningen, glimret imidlertid nyetablerte aktører med sitt fravær.

De amerikanske analysene avdekker at fraværet av nyetableringer førte til høyere konsentrasjon og svakere konkurranse. Konkurransen mellom de største aktørene i markedet ble også svekket, til skade for forbrukere og en effektiv ressursbruk.

I noen markeder kan det derfor gi mening å hjelpe bedriftene gjennom vanskelige tider, fortrinnsvis gjennom gunstige lån. Dersom det etter et sjokk i økonomien er vanskelig å etablere seg i markedet, vil slik støtte på sikt kunne opprettholde konkurransen, til forbrukernes beste.

Når norske myndigheter nå skrur sammen en strømstøtteordning for bedriftene, bør man ta hensyn til at støtten kan slå ulikt ut for konkurransen i forskjellige markeder. Det betyr ikke at man skal detaljstyre fordelingen av støtte. Men hensynet til å bevare konkurransen bør likevel innlemmes som et viktig prinsipp ved utformingen av ordningen, selv om dette statsstøtterettslig ikke trenger å være relevant.

I denne forbindelse vil det særlig være relevant å ta hensyn til hvorvidt det foreligger etableringshindringer i ulike markeder.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 31.08.2022.

Marita Skjæveland, nestleder ved avdeling for bygg, industri og energi i Konkurransetilsynet.
Hanne Dahl Amundsen, avdelingsdirektør ved avdeling for bygg, industri og energi i Konkurransetilsynet.