Bedriftenes investeringsvilje avtar i USA, og kapitalbeholdningen er svekket med ti prosent fra 2000 til 2015. Tiltagende monopolisering er hovedforklaringen.
Av konkurransedirektør Lars Sørgard.
USA er inkarnasjonen av det frie marked, på godt og vondt. For å få innsikt i hva markedskreftene kan lede til, kan vi se til nettopp USA, og en nyere studie derfra gir oss nyttig kunnskap om sammenhengen mellom konkurranse og økonomisk vekst.
Hvis konkurranse fører til mer innovasjon, vil det typisk bety mer investeringer og derigjennom høyere økonomisk vekst. Økonomer har vist at sammenhengen mellom konkurranse og innovasjon er tvetydig:
Hvis det er svært hard konkurranse som følge av mange bedrifter i en næring, vil det være lite å tjene på å innovere.
Vedvarende hard konkurranse gjør det vanskelig å få avkastning på nyvinningene og gir dermed begrensede incentiver til å innovere. Det kan da tenkes at mindre hard konkurranse – for eksempel som følge av fusjon – kan lede til en viss grad av markedsmakt og dermed gjøre det mer lønnsomt å innovere.
I det motsatte tilfellet, med et fåtall bedrifter, er det også relativt lite innovasjon. Men grunnen til det er en helt annen.
En bedrift med en sterk posisjon vet at hvis den utvikler et nytt produkt, vil den i stor grad erstatte seg selv. Det skyldes at det nye produktet tar over salget for det produktet den i dag selger. Denne effekten blir viktigere desto sterkere posisjon en aktør har i markedet. Et nytt produkt fra en monopolist vil kun overta salget av bedriftens eksisterende produkt, uten å stjele noe salg fra andre bedrifter. Da har den begrensede incentiver til å innovere.
Dermed kan en forvente at to bedrifter som fusjonerer i et marked hvor det allerede er kun et fåtall bedrifter, vil kunne føre til redusert samlet innovasjon i den næringen. De to bedriftene vil ikke lenger kappes om å stjele kunder fra hverandre gjennom å stadig utvikle nye produkter.
En fersk studie fra USA kobler innovasjon opp mot den makroøkonomiske utviklingen.
Germán Gutiérrez og Thomas Philippon ser på utviklingen i konsentrasjon og innovasjon i en rekke næringer i USA fra 1990 og frem til i dag, og fokuserer blant
annet på effekten av økt konkurranse fra Kina og flere nyetableringer på graden av innovasjon.
De to forskerne finner at økt konkurranse bidrar til økt innovasjon og derigjennom økte investeringer. De viser dernest til at konsentrasjonen har økt i amerikansk næringsliv de siste tiårene, og at det i henhold til deres funn har hatt en ikke ubetydelig negativ effekten på veksten i amerikansk økonomi. Kapitalbeholdningen blir mindre, fordi investeringene er lavere.
Et viktig utgangspunkt for verdiskapningen, selve kapitalbeholdningen, blir dermed lavere enn den ellers ville vært.
Gutierrez og Philippon finner at den akkumulerte underinvesteringen fra 2000 av har redusert kapitalbeholdningen med om lag ti prosent i 2015, og at økt konsentrasjon i samme periode er i stor grad forklaringen på denne underinvesteringen.
Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 9. desember 2017.
Forskningen
Hvem: Germán Gutiérrez og
Thomas Philippon
Hva: Declining competition and
investment in the US
Hvor: NBER Working Paper
23583, juli 2017.
Erfaringene fra USA er et argument for å føre en streng konkurransepolitikk, og da særlig i markeder hvor det er en høy konsentrasjon. Det vil sikre høy innovasjon og derigjennom økonomisk vekst.
Inngrep mot fusjoner og oppkjøp vil det kun være grunnlag for dersom konkurransen er svekket i utgangspunktet. I nettopp de tilfellene vil vi ha grunn til å frykte at en fusjon, som typisk fører til økt konsentrasjon, vil lede til redusert innovasjon og derigjennom redusert økonomisk vekst.
EU-kommisjonens inngrep mot Dow-DuPont-fusjonen nå nylig var begrunnet i nettopp at den ville svekket innovasjonen.
Et inngrep mot misbruk av dominans vil kun være aktuelt dersom en bedrift er dominerende, hvilket innebærer at det i utgangspunktet er en høy konsentrasjon i næringen. I slike tilfeller vil misbruk av dominans, der en dominerende bedrift typisk stenger ute konkurrenter, føre til en enda sterkere stilling for den dominerende aktøren. Det gir dermed incentiver til redusert innovasjon.