Kronikk: Økt markedsmakt svekker økonomien

For få bedrifter i en næring har uheldige konsekvenser for samfunnet. Effektiv fusjonskontroll må til.

Av konkurransedirektør Lars Sørgard. 

Stadig er det bedrifter som beslutter å fusjonere, eller en bedrift som kjøper opp en annen bedrift. Ofte er slike foretakssammenslutninger bra, ikke bare for bedriftene, men også for kundene. Ved å slå seg sammen kan selskapene for eksempel drive mer effektivt. Det kan i neste omgang komme kundene til gode i form av lavere priser og mer attraktive produkter.

I noen tilfeller er imidlertid foretakssammenslutninger som er lønnsomme for bedriftene, skadelige for kundene og samfunnet. Det typiske tilfellet er der to nære konkurrenter slår seg sammen, og avlyser konkurransen om å tiltrekke seg kunder. Det kan lede til dyrere og dårligere produkter.

Faren for konkurranseskade og uheldige virkninger for kunder og samfunnet, gjør at bedrifter i de fleste land, inkludert Norge, må melde en foretakssammenslutning til konkurransemyndighetene. Det gir konkurransemyndighetene mulighet til å sjekke om den faktisk er forventet å være skadelig, og eventuelt gripe inn.

I Norge er det om lag 100 fusjoner og oppkjøp som meldes til Konkurransetilsynet hvert år. De som er pålagt å melde er selskaper som samlet har en årlig omsetning på over én milliard norske kroner, og hvor det minste selskapet har en omsetning på over 100 millioner kroner. Hvert år blir 95–97 prosent av de meldte foretakssammenslutningene klarert innen 25 virkedager.

Det viser at de fleste foretakssammenslutninger er uproblematiske, og at Konkurransetilsynet er opptatt av å klarere disse raskt, til minst mulig bryderi for bedriftene.

De sakene hvor tilsynet er bekymret, omhandler ofte tilfeller der bedriftene er nære konkurrenter. Hvis de kjemper om å vinne de samme kundene, er det gode grunner til å sjekke nøye om kundene kan bli taperne hvis foretakssammenslutningen gjennomføres.

Da fergeselskapet Torghatten ville kjøpe eierandeler i Fjord1, fant tilsynet at de to svært ofte møttes i anbudskonkurranse om fergeruter. Dette var et marked med kun tre store aktører, og Konkurransetilsynet forbød oppkjøpet i juli 2016. I et anbud en måned senere tilbød Torghatten seg å trafikkere en fergestrekning for et beløp som var 1,1 milliard kroner lavere enn det nest beste budet, som Fjord1 leverte inn. Hvis oppkjøpet hadde blitt akseptert, er det stor fare at de kun hadde gitt ett bud. Kanskje de da hadde valgt å beholde det høyeste budet, og dermed gitt samfunnet en milliardregning.

Selv om selskapene som vil slå seg sammen, betraktes som nære konkurrenter, har de mulighet for et såkalt effektivitetsforsvar. Da Telia kjøpte Phonero i 2017, kom tilsynet til at de to var nære konkurrenter i bedriftsmarkedet for mobiltjenester. På den annen side ville Phonero få betydelige kostnadsreduksjoner dersom de ble integrert i Telias nett. Av den grunn ble det ikke forventet prisøkninger etter et eventuelt oppkjøp, og oppkjøpet ble godkjent.

I mange foretakssammenslutninger kan det være noe som er bra for kundene og samtidig noe som er skadelig. Vipps-fusjonen, der Vipps gikk sammen med Bankaxept og BankID, er et eksempel på det. Det er gevinster forbundet med at de tre enhetene, som tilbyr ulike elementer innenfor et betalingssystem, går sammen. Samtidig er det viktig at det er mulighet for utfordrere å etablere seg, særlig i markedet for betalingsløsninger.

Å forby fusjonen ville være å kaste babyen ut med badevannet. I en slik situasjon kan selskapene komme med såkalte avhjelpende tiltak. I dette tilfellet forpliktet de seg til å gi konkurrerende betalingsløsninger tilgang til Bankaxept og BankID. Dermed ble bekymringen for at utfordrere med nye, innovative betalingsløsninger kunne bli stengt ute, fjernet.

Fusjonen ble godkjent, gitt de foreslåtte avhjelpende tiltakene.

Fusjonene som kommer på Konkurransetilsynets bord, er imidlertid kun toppen av isfjellet.

I mange tilfeller vil bedrifter selv innse at de ikke vil få lov å fusjonere. Statkraft uttalte for eksempel senest i fjor at grensen var nådd for hvor store de kunne bli. Dette betyr at Statkraft helt siden siste inngrep av Konkurransetilsynet i 2003, har skrinlagt mulige planer om store oppkjøp i det norske markedet.

En spørreundersøkelse tilsynet nylig fikk utført blant et stort antall norske bedrifter, viste at for hver gang tilsynet grep inn mot en fusjon, var det om lag fire tilfeller der selskapene selv valgte å legge bort eller endre sine fusjonsplaner ut fra en vurdering av konkurransemessige hensyn.

I løpet av de siste årene har en rekke studier rettet søkelyset mot flere uheldige virkninger av økt markedsmakt som følge av færre bedrifter i en næring. Studier viser at økt markedsmakt kan føre til lavere reallønn og mindre investeringer, i tillegg til høyere priser.

Det viser svært tydelig at eksistensen av en effektiv fusjonskontroll er svært viktig for både kunder og økonomien i sin helhet. Ikke minst vil trusselen om inngrep oppmuntre bedrifter fra å avstå fra fusjoner og oppkjøp som er konkurranseskadelige. Det kan hindre økt konsentrasjon og sikre velfungerende markeder, til fordel for oss forbrukere.

Kronikken ble publisert av Dagens Næringsliv 27. september 2018

Lars Sørgard, konkurransedirektør