Verken Schibsted eller andre aktører i mediemarkedet trenger bekymre seg for at Konkurransetilsynet ikke har hørt om TikTok.
Kronikken er skrevet av Gjermund Nese, avdelingsdirektør i avdeling for finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet, og konkurransedirektør Tina Søreide.
I et innlegg i Dagens Næringsliv 25. november uttrykker Siv Juvik Tveitnes, konserndirektør for nyhetsmedier i Schibsted, bekymring for at Konkurransetilsynet ikke har fått med seg alle aktørene som finnes i det norske mediemarkedet. Ifølge Tveitnes har tilsynet heller ikke skjønt at pressens uavhengige rolle er sikret gjennom medieansvarsloven § 7 og Redaktørplakaten, og derfor ikke kan trues av sterke eiere. Hun viser til en kronikk Konkurransetilsynet hadde på trykk i DN 23. november der vi blant annet skriver at tilsynet følger nøye med på konsentrasjonen i nyhetsmarkedet, og har ilagt enkelte aktører en særlig opplysningsplikt for å fange opp de mange oppkjøpene av aviser som gjøres av de største aviskonsernene. I DN mandag 28. november følger forsker Tellef S. Raabe opp med et innlegg der han foreslår at man må tenke nytt rundt eierskapskonsentrasjon.
Bakgrunnen for at Medieeierskapsloven ble avviklet i 2016 var at loven var lite egnet til å regulere mediemangfold i en sektor i utvikling. Når Konkurransetilsynet vurderer fusjoner og oppkjøp, er vurderingene framoverskuende og tar hensyn til dynamikken som er i det berørte markedet. Det gjøres en konkret vurdering av hvordan en sammenslåing av to konkurrenter vil påvirke konkurransen framover. I denne vurderingen er det sentralt å vurdere hvor nære konkurrenter de to selskapene er.
Dersom det er to aviser som slår seg sammen, vil Konkurransetilsynet blant annet vurdere om disse to avisene kjemper om de samme leserne eller annonsørene. Hvis dette er tilfellet, vil det kunne bety at konkurransen svekkes med den konsekvens at prisen og kvaliteten for leserne og/eller annonsørene økes, og mediemangfoldet reduseres.
La oss som et hypotetisk eksempel tenke oss at Schibsted ønsker å kjøpe Dagbladet som eies av Aller Media. Før Konkurransetilsynet eventuelt stopper et slikt oppkjøp, vil de konkurransemessige virkningene vurderes inngående gjennom en rekke ulike analyser. Tilsynet vil blant annet vurdere om Dagbladet og Schibsteds aviser er nære konkurrenter. For å finne svaret på dette kan det for eksempel være aktuelt å gjøre en spørreundersøkelse blant Dagbladets lesere for å finne ut hva som ville være deres foretrukne alternativer dersom Dagbladet ikke finnes. Hvis svaret er at mange ville gått til VG, Aftenposten eller andre medier som allerede eies av Schibsted, vil det indikere at de to aktørene som inngår i transaksjonen er nære konkurrenter. Oppkjøpet blir ikke automatisk stanset av en slik grunn, men tilsynet vil da gjøre ytterligere analyser for å finne ut om konkurransen svekkes på en måte som skader forbrukerne eller annonsørene.
Skulle derimot svarene på spørsmålet vise at kun en liten andel av Dagbladets ledere ville velge Schibsted som alternativ, og heller benytte for eksempel NRK eller TV2, vil dette kunne indikere at Schibsted og Dagbladet ikke er nære konkurrenter. Det kan likevel være nødvendig å gjøre ytterlige analyser, men oppkjøpet vil i utgangspunktet da fremstå som mindre problematisk for konkurransen. Hvor sannsynlig det er at dagens avislesere vil foretrekke å finne sine nyheter for eksempel på TikTok, Facebook eller Google dersom papiravisen de leser i dag blir kjøpt opp av en konkurrerende avis, er det sikkert delte meninger om, men dersom det er tilfellet vil det fanges opp av Konkurransetilsynets framoverskuende analyser.
Når det gjelder eierskapskonsentrasjon og pressens uavhengighet, er det riktig av Tveitnes å vise til medieansvarsloven § 7 og Redaktørplakaten som sterke barrierer for påvirkning. Men betyr det at Schibsted burde kunne ha 100 prosent eierskapskontroll over norske nyhetskanaler, uten å true hverken redaksjonenes faktiske uavhengighet eller folks tillit til at ytringsfriheten er vernet? Det får bli en annen diskusjon. Fra Konkurransetilsynet kan vi bare konstatere som vi gjorde i kronikken 23. november, at eierskap over en bedrift betyr kontroll over dens strategier og eksistens, og at tilsynets myndighetsutøvelse ikke kan tilpasses markedsaktørers løfter om en bestemt type adferd.
Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 29.11.2022.